Verdig liv- Varig håp

NMS sin visjon: 

"Vi drømmer om en levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Vi drømmer om å gi mennesker verdig liv og varig håp gjennom vårt arbeid. Alle mennesker er skapt likeverdige og har samme verdi for Gud. NMS vil arbeide for at alle mennesker skal kunne leve et verdig liv".      

Thaier har et smil for det aller meste. Vi blir alltid møtt med et smil når vi går på hjemmebesøk til barna på Lovsangshjemmet,  vi blir møtt med et smil av moren som har en lapp over øyet fordi mannen hadde slått henne før han gikk på jobb den morgenen, av moren som sitter på gulvet i et lite skur med barehagebarnet i fanget og mens mannen ligger og sover rusen av seg ved siden av blir vi også møtt med et smil. Og vi ble møtt med et smil da vi besøkte en ung mor i går. En mor som bor på en benk under motorveien. Hun er aidssyk og har tuberkolose. For to uker siden så mistet hun mannen sin, mannen døde av tuberkolose og han hadde også Aids. Vi på Lovsangshjemmet har kjent denne familen lenge, helt siden barnet deres begynte i barnehagen vår. Den gang ble vi tipset av naboene deres om denne lille underernærte babyen som bodde sammen med to narkomane foreldre. Når foreldrene var ruset så ble den lille slått når han gråt. Vi tok barnet inn i barnehagen til tross for at det egentlig var fullt og han er blitt en del av vårt ansvar. Barnehagedagen startet som regel med en dusj og reine klær, for som regel var han veldig skitten når han kom til barnehagen..  Etter en stund ble familien kastet ut fra skuret de bodde i og den lille familien bodde under motorveien i over en måned før vi på Lovsangshjemmet fikk skaffet en ny bolig til de. Denne bodde de i inntil faren døde. Da faren døde fikk gutten plass på et barnehjem i nærheten da noen sosialarbeidere som jobber på et Aidssenter i nærheten såg at moren også hadde tuberkolose. Der bor  gutten nå.

NMS vil arbeide for at alle mennesker skal kunne leve et verdig liv.

Tilbake til besøket. Vi spurte litt om hvordan hun hadde det....og hun begynte å gråte. Vi fikk en god samtale om sorg og det å savne noen. Da vi gikk så takket hun oss veldig for at vi brydde oss "tenk at vi brydde oss selv om ikke gutten hennes ikke  gikk i barnehagen vår lenger". Siden han er blitt 3 år så hadde han startet å gå i en annen barnehage. Ansatte på Lovsangshjemmet besøke henne jevnlig og gav henne mat og drikke, helt fram til hun døde høsten 2015, da fulgte vi henne til graven hvor vi tok et siste farvel. Gutten er fortsatt på det katolske barnehjemmet og har det godt der.

En historie fra hverdagen vår . Gjennom å være medmennesker, være tilstede, oppmuntre  prøvde vi å gi denne moren en følelse av å bety noe, at hun er verdifull.

Som diakoniarbeider i Thailand så handler det å bli kjent med mennesket bak smilet. Det mange trenger er noen som gjennomskuer smilet ditt, noen som ikke bare går videre når de svarer "ja jeg har det bra"  når du har spør hvordan de har det. En som tar seg tid til å høre på hva som kommer etterpå.

Vi i Thailand har en slogan for arbeidet vårt, mange kjenner den allerede "Drømmen om en fremtid", på engelsk "We make dreams come true".  Vi vil oppfylle drømmer, barns drømmer- dette gjør vi gjennom å fokusere på utdanning.

Helt fra barna begynner i barnehagen på Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem så blir de møtt av lærere som har fokus på å gi de kjærlighet, omsorg og respekt. Som støtter de på sine evner og anlegg. Som har som mål å gi barna et verdig liv.

I  Lovsangshjemmet nabolag er det et veldig stort behov for barnehageplass og for å kunne hjelpe de som trenger aller mest hjelp så går vi på hjemmebesøk for en velger ut hvem som skal få hjelp.

Gjennom fritidsklubben på Lovsangshjemmet gis det undervisning i mye forskjelllig. Barn og unge får mulighet til å utvikle sine evner og jobbe mot å nå sine drømmer. Som Gip som hadde interesse for engelsk og som trofast møtte opp hver uke på engelskundervisningen på Lovsangshjemmet, som nå har en god jobb i et internasjonalt firma.  Som Ton, gutten som bodde under motorveien, som etter å ha lært å spille fiolin på Lovsangshjemmet og den lokale kirken siden han var guttunge, som nå er ferdig utdannet på et annerkjent musikkuniversitet , jobber som musiker, men som i tilegg til det jobber fullt på musikkskolen vår i slummen som dirigent og lærer fordi han ønsker å hjelpe barna i sitt eget nabolag- jeg forstår de sier han. Jeg kunne nevnt mange flere.

Kirken vi jobber i har et stipendprosjekt der hvert år nærmere 300 barn og unge får støtte til å ta en utdannelse innen det de drømmer og ønsker.  Her er det de lokale menighetene som velger ut kandidater til å få stipend og så har vi et styre som igjen velger ut de som trenger  støtten mest.

Gjennom å satse på utdanning er vi med på å gi mange barn og unge mulighet til å følge sine drømmer og ha et verdig liv.

                                                                   

"Gud er kjærlighet,og vi vil at alle som tror på ham, skal gi denne kjærligheten videre til alle mennesker."

Jeg liker å si at vi sår Guds kjærlighet. Mange får kjenne på Guds kjærlighet gjennom arbeidet vårt her i Thailand. Da vi åpnet Lovsangshjemmet for ca 16 år siden hadde de knapt hørt om Jesus i det området, og heller ikke hørt om en kirke som heter Immanuel. Nå tror jeg at de fleste i området både har hørt om, og kjenner godt til Immanuel kirke og hva kirken vår står for.

Galaterene 6, 9                                

"La oss ikke bli trette av å gjøre det gode, Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp".

Tusen takk til alle dere som er med og støtter arbeidet vårt.

Vennlig hilsen
Anne Storstein Haug
NMS misjonær og veileder på ELCT sin diakoniavdeling