tirsdag 23. desember 2014

Julehilsen fra Nådehjemmet

Hei!
Her kommer en julehilsen fra Nådehjemmet, skrevet av finsk misjonær, Anja og oversatt av Anne Storstein Haug
 
Kjære venner

Enda et år er snart over og det er tiden for å minnes året med takk. Vi har blitt velsignet på mange måter i løpet av dette året. I begynnelsen av året var det helt stille på Nådehjemmet. Kun noen få jenter bodde her, men etter thai nyttår som er i April så flyttet flere jenter inn. I juni så bodde ti gravide jenter på Nådehjemmet og da jeg kom tilbake fra Finnland i September så hadde nesten alle mødrene fått barn, så vi hadde 7-8 babyer her samtidig. Noen av barna var født for tidlig, en veide bare 1800 gram da han ble født. Den lille gutten måtte være på intensivavdelingen noen uker og moren kunne bo sammen med barnet, takket være gode fasiliteter på Samut Prakan offentlige sykehus. De hadde et rom for mødrene rett ved siden av intensiv avdelingen. Mødrene får bo gratis på sykehuset og de får tre måltider til dagen. De ansatte oppfordrer mødrene til å gi brystmelk, eller pumpe seg dersom barnet er for svakt til å suge. De vet at det er veldig viktig for nyfødte barn at moren er der sammen med de.  I en alder av 1 måned og med en vekt på 2 kg, så utvikler lille Thivanut seg bra. Moren Bee tar godt vare på han. De vil flytte til søsterns hjem så snart babyen er sterk nok. Bee er fra Laos og barnefaren hadde forlatt henne før han visste at hun var gravid.

 Vi har vært velsignet med mange gode voluntører i år.  Vi har hatt voluntører fra Australia, Finnland, Norge, Belgia, Tyskland og Amerika. I forrige brev så fortalte jeg om den australske gruppa og den finske voluntøren Britt Mari. I april så kom Rakel fra Finnland for å hjelpe til og for å forbedre sine thaikunnskaper. Emily fra Usa og Kaithi fra Tyskland underviser jentene i engelsk. An fra Belgia er dyktig i å lære jentene håndarbeid. Nå bor Berit fra Norge på Nådehjemmet. Hun er sykepleier og hjelper til med å passe på barna.

 Vi har fått en ny medarbeider på Nådehjemmet, Khun Kaew, etter at Khun Monthakaan begynte som menighetsleder i Ruampraphon kirke.
Årets julefest hadde vi den 5. desember. Det er på kongens bursdag som også er farsdag her i Thailand. Vi brukte hele dagen på å forberede festen som startet på kvelden.

 Vi vil ønske dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År.
Vennlig hilsen Lek, Kaew, Sawai og Anja.

 

onsdag 17. desember 2014

Julefeiring på Nådehjemmet



Årets julefest gikk av stabelen fredag 5. desember. Det ble dobbel feiring denne dagen. Først og fremst feiret vi Kongenes Konge komme til vår jord. Samtidig feiret vi Kongen av Thailand. Han ble 88 år, og hans fødselsdag er en stor dag i landet. Alle beboerne på Nådehjemmet var i den anledning kledd i gule t-skjorter. Gult er kongens farge. 
Det var mye forberedelser som skulle til både når det gjaldt mat, pynting og rigging av elektrisk utstyr. Så alle var tidlig på beina og i aktivitet. Beboerne hadde også hatt flere sangøvelser uka før. Julesangene var ikke like godt kjent for alle.
Ved 17.30 tida sto deilig mat ferdig på et veldekket bord ute i hagen. Gjestene som var medlemmer fra Samrong menighet og andre venner av Nådehjemmet, begynte å sige inn. Alle de elektriske lysene som var hengt opp, blinket og lyste i alle reinbuens farger. Det var god stemning,og maten smakte fortreffelig.
Vi sang julesanger før lederen av diakoniavdelingen i den lutherske kirka talte.
Deretter sang beboerne de sangene de hadde øvd på. Det var også en avdeling med spørsmål fra juleevangeliet. De som svarte riktig fikk premie, og det var populært.
Det hele ble avsluttet ved 20.30 tida. Alle hjalp til å rydde, og snart sto bare juletreet igjen. Og da gjestene var gått, var det utdeling av gaver både til liten og stor av Nådehjemmets beboere

Hilsen fra Berit Nilsen 
Senior volentør på Nådehjemmet 

onsdag 10. desember 2014

Praksisstudenter i Thailand



Vi er seks jenter fra Barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som har vært så heldige å få ha vårt prosjektarbeid, som også er vår eksamen, ved Immanuel Daghjem og Lovsanghjemmet. Vi har nå vært her 4 uker, og har akkurat hatt vår siste dag ved institusjonene. Vårt prosjekt har gått ut på å se hvordan de ansatte utøver omsorg til utsatte barn og unge. Barna vi har jobbet med er i alderen 9 måneder til 6 år, og vi har benyttet tiden til observasjon av barna og de ansatte, intervju av de ansatte og selvfølgelig lek med barna! Vi har fungert som både «forskere» og medhjelpere på barnehagene. Oppholdet i Thailand har vært veldig lærerikt og spennende, og har gitt oss en opplevelse for livet. Vi har fått et innblikk i hvordan hverdagen til barn i slummen er, og har også vært så heldige å få dra på hjemmebesøk til to familier. Vi ble tatt imot med åpne armer, og det var tankevekkende å se hvordan de har det. Oppholdet ved institusjonene har gitt oss mange nye erfaringer som vi kommer til å ta med oss hjem videre i studiet og yrkeslivet. Vi har blitt tatt godt imot av de ansatte og barna ved barnehagene, og blitt godt kjent med de. Selv om vi har hatt noen språkproblemer, har vi lært mye av og om barnehagene, den thailandske kulturen og landet. De kulturelle forskjellene i Thailand i forhold til Norge har åpnet øynene våre og gitt oss ny interesse for andre kulturer, som jo er veldig viktig videre i vårt studie- og yrkesliv.
Vi har vært i barnehagene hver dag i løpet av oppholdet vårt, og fulgt deres dagsrytme der. Videre har vi fått opplevd fritidsaktivitetene som arrangeres på Lovsanghjemmet, og gruppa har vært delt mellom musikk-, engelsk- og kunstundervisning. Her har vi fått møte flere eldre barn og unge, og også vært i kontakt med tre andre norske studenter. Videre har vi fått muligheten til å bli med på gudstjeneste og julekonsert, noe som var veldig spennende!
I helgene og på fritiden har vi lekt litt turister, og sett mye av det Bangkok har å by på. Byen har utrolig mye flotte severdigheter og ting å se/gjøre, og kontrastene fra slummen er utrolig stor. Vi synes barnehagene er et godt tilbud, da det kan gi barna en sjanse til å komme seg ut av slummen. 

Vi har fått god hjelp fra våre veiledere, og setter stor pris på oppfølgingen. De har vært veldig behjelpelige med praktiske ting, som å hjelpe oss å ordne med hotell, anbefalt flotte severdigheter og vært med på hjemmebesøk. Dette har gjort at vi har fått mest mulig ut av oppholdet her i Thailand, og har enda mer å komme hjem med.

Etter 4 uker i Lovsanghjemmet og Immanuel Daghjem setter vi kursen mot Koh Lanta og strender, for å slappe av litt og skrive ferdig oppgaven vår før vinter-Norge venter på oss. Vi gruer oss til å dra fra Khlong Toey og alle vi har blitt kjent med der, men gleder oss også til å komme hjem og legge fram oppgaven for våre medstudenter.

Takk for en varm velkomst og gode opplevelser!

- Oda Warankov, Veronica Holmen, Janne Johnsgård, Elisabeth Tiset, Efia Marie Damba og Ida Kristin Bugge Guttelvik

torsdag 9. oktober 2014

To 17-åringer møtes og forelskelse oppstår



To 17 åringer møtes. Forelskelse oppstår. Jenten kommer fra en kristen familie, mens gutten er buddhist. Så skjer det som ikke skal skje, jenta blir gravid. På landsbygda er dette en skam, med en far som er prest så er det kanskje ekstra vanskelig. Hva vil naboene si? hva vil menigheten si? De unge ville satse på hverandre, bygge en familie sammen, men hennes foreldre mente de ikke var klare for det og gav beskjed til gutten om å holde seg unna. Jenta ble sent til Nådehjemmet slik at hun skulle være langt unna kjæresten og fordi foreldrene var flaue for det som hadde skjedd. Jenta bodde på nådehjemmet i flere måneder, helt fra hun var gravid i 4. måned og fram til barnet var 6 måneder gammelt. Mens hun bodde på Nådehjemmet så var hun en veldig positiv jente, en god ressurs inn i miljøet. Hun ledet gudstjenester, sang og vitnet til de andre jentene som bodde der. Da jenta flyttet hjem til foreldrene igjen så begynte de å forandre mening når det gjaldt barnefaren. Foreldrene skjønte at ungdommene mente alvor, og barnefaren fikk lov å komme på besøke. Han bli etterhvert kristen, de gifter seg og da barnet var to år så reiste de begge for å studere på en bibel- og presteskole her i Thailand. Ferdig utdannet så får jenta en god jobb i et firma hvor sjefen var kristen. Hun forteller historien sin til sjefen og ber om å få lov å være voluntør på Nådehjemmet mens hun jobber for han. Det sa sjefen ja til og i to år så brukte hun en uke i måneden på å jobbe på Nådehjemmet. Sjefen betalte til og med reisepenger fram og tilbake til Nådehjemmet for henne. På denne måten fikk hun gitt noe tilbake til plassen som hadde hjulpet henne da hun hadde det vanskelig. Mannen hennes jobbet sammen med faren i kirken hvor han var prest. I dag jobber jenta og mannen hennes sammen som ledere i en menighet ikke så langt unna foreldrene. Barnet bor sammen med de, men er mye på besøk hos besteforeldrene. 

Mens jenta var voluntør på Nådehjemmet ble hun godt kjent med en av brukerene. Hun hadde ingen plass å gå til da hun skulle flytte ut derfra. Jenta tok henne og barnet med hjem til sine foreldre på landsbygda hvor de boende i en måned. Etter det så ønsket moren at barnet hennes skulle bo videre hos ekteparet, for hun såg og opplevde at de hadde mye omsorg og kjærlighet å. Hun selv dro avsted for å jobbe en annen plass. Dette medførte at et annet pastorpar som kjente foreldrene også ønsket å hjelpe jenter i lignende situsjoner. I dag har dette ekteparet flere barn boende hos seg. Mødrene jobber andre plasser, har kanskje fått seg ny familie, men er alltid velkommen på besøk og kan også hente barnet sitt hjem om de føler seg klare for det.

Hilsen Anne Storstein Haug

tirsdag 16. september 2014

Diakoniavdelingen på tur

I forrige uke samlet vi alle som jobber i de diakonale prosjektene våre til en samling med fokus på bønn og felleskap. Vi dro til en av de flotte parkene våre , hadde med oss stråmatter til  å sitte på, morter til å lage thaisalaten i, gitar og bibel. Og vi hadde noen veldig flotte timer sammen. Det er ikke så ofte vi har slike samlinger og det var tydelig at alle satte stor pris på å ha denne dagen sammen.
Seks prosjekter hører til under diakoniavdelingen og vi jobber tett sammen med de lokale menighetene.

Nådehjemmet jobber med jenter som har blitt gravid uten å ha planlagt det og på grunn av dette kommet i en vanskelig livsituasjon. På Nådehjemmet får de lov å bo mens de går gravide, og til barnet er blitt to måneder. Mens de bor på Nådehjemmet får de opplæring i barnestell og barneoppdragelse, de får sunn og god mat, og de ansatte jobber sammen med  jentene om  å finne en god løsning for mor og barn slik at de har noe trygt og godt å dra hjem til den dagen de flytter ut av  Nådehjemmet. Nådehjemmet blir støttet av NMS gjennom programmet "Sosial innsats i Thailand".
Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem gir barnehageplass for barn i og ved Klong Toey slummen. I varme og trygge omgivelser og med mye god omsorg fra de som jobber i barnehagene får barna en god plass å være i løpet av dagen, samtidig som de får god forberedelse til skolestart. NMS støtter disse barnehagene gjennom programmet "Barn og utdanning".

Immanuelhjemmet i Phbun gir fattige evnerike ungdommer fra landsbyen en plass å bo mens de går videre på skole inne i byen. Immanuelhjemmet har også en stipendordning for ungdommer som er ferdig med vidergående og som ønsker å fortsette på universitetstudier. NMS støtter prosjektet gjennom programmet "Barn og utdanning"
Familieutviklingsprosjektet gir stipendstøtte til 270 barn og ungdommer her i Thailand. Felles for de alle er at de har et ønske om å gå på skole og at de kommer fra fattige familier.

Way of Hope  jobber blant eldre og HIV/Aids syke. De ansatte i prosjektet sammen med representanter fra lokalmenigheten bruker mye tid på å besøke menneskene som får hjelp av prosjektet.  En del mottar også noe økonomsisk støtte. Det er veldig lav alderspensjon her  i landet (litt over 100 kroner pr måned). og for eldre som ikke har oppsparte midler eller familie som trør støttende til kan hverdagen bli veldig vanskelig. For Aidsyke/HIV smitta mennesker er det desverre sånn at de fleste blir gående arbeidsledige dersom diagnosen deres blir kjent.
Dersom dere ønsker mer informasjon om et eller flere av prosjektene så ta kontakt med meg  (Anne Storstein Haug) på aha@nms.no eller Margrethe Brandsæther på mrb@nms.no

Nedenfor kommer noen bilder fra bønne- og felleskapssamlingen vi hadde.
 


 
 

onsdag 3. september 2014

Lille O

 Jeg hadde min siste arbeidsdag på Lovsangshjemmet i forrige uke, det er jo vemodig, samtidig som jeg vet at jeg vil ha jevnlig kontakt med de som jobber der og menneskene jeg har blitt kjent med der nede.
Som vanlig når jeg kom ned på Lovsangshjemmet så diskuterte vi ting som har skjedd siden sist... denne gang var det igjen lille O  vi snakket om. Kruu Sao hadde besøkt moren og fikk vite at lille O nå var på et barnehjem på et senter i nærheten av Lovsangshjemmet. Dette er en plass vi kjenner godt til og som har et godt rykte. Det heter Mercy Center og er drevet av en katolsk prest, Father Joe Mayer. Moren bor nå på lekeplassen igjen, hun har jo Aids og var nå også smittet av tuberkolose. Det viser seg at det var det mannen hennes døde av. Hun har via dette senteret (som jobber blant Aids syke) fått hjelp til å oppsøke lege og det er en sykepleier som jevnlig kommer for å følge henne. Vi på Lovsangshjemmet ble oppmuntret av de som jobber på Mercy Centeret til å besøke moren, muntre henne opp, hjelpe henne slik at hun kan få livslyst...ønske å kjempe....ingen enkel oppgave, men Kruu Sao har tatt på seg oppgaven å besøke henne. Hun har fått litt penger av meg til å kjøpe drikke, frukt etc til moren og moren har tilbud om gratis lunsj på Lovsangshjemmet. Vi er trygge for at lille O har det godt der han er. Det kan hende han må bo på et annet barnehjem eller fosterhjem en periode, siden han egentlig ikke er gammel nok til å bo på barnehjemmet som Mercy Centeret driver, men han vil likevel være under deres beskyttelse. Noe som vi synest er betryggende.

Sender noen bilder av min siste dag i barnehagen, da delte vi ut bamser gitt av barn fra Stavanger&Sandnes og jeg hadde kjøpt is til barna.  Trodde jeg gjorde noe lurt da jeg kjøpte ispinner, tenkte det ville spare lærerene for ekstra jobb, men sånn ble det ikke....godt smakte det iallfal.

Hilsen Anne
(framover nå så vil også Margrethe Brandsæther skrive på denne bloggen, for at dere skal vite hvem av oss som skriver så skriver vi navnene våre under).

onsdag 27. august 2014


Tilbake til slummen etter fem uker i Norge....det er kontrastfylt det! Det første som møter meg er at lærerene forteller at lille O (O er ikke gutten på bildet) har mistet faren sin. Han døde av Aids. Faren har vært syk lenge. Til tross for sykdommen så har han ikke klart å slutte med narkotika, og heller ikke passet på helsa slik han burde. Siden ikke familien hadde penger så ble begravelsessermonien holdt ute på lekeplassen her i slummen. Lovsangshjemmet gav litt støtte til begravelsen.  Lille O er tre år og har skiftet barnehage siden sist jeg skreiv om han (kanskje dere husker historien om familien som var husløse og som bodde på lekeplassen en periode). Han går nå i en annen barnehage i nabolaget, og skjønner ikke så mye av det som har skjedd enda. Moren har holdt han hjemme fra barnehagen siden faren døde. Hun sier de  andre barna holder seg unna han, fordi faren han hadde Aids. Jeg kjenner jeg blir trist når jeg hører det, at kunnskap om HIV/Aids ikke har kommet lenger.  Vi på Lovsangshjemmet fikk skjekket O da det var klart at faren og moren var syk, og vi fikk vite at O ikke var smittet.
Ellers så var det meste som før. Den første dagen jeg var der så gikk jeg som vanlig til Lovsangshjemmet, og jeg kjente på gleden over å komme fram til Lovsangshjemmet med alle sine farger, det smilende personalet og de fantastisk søte ungene.  Kontrasten fra veien som fører til Lovsangshjemmet er stor, den ligger under motorveien og er både mørk og trist.


 
Jeg hadde jo håpet at de var godt i gang med å bygge lekeplass og å lage nytt toalett oppe/nytt gulv på sovesalen,  men jeg fikk igjen bekreftet at i Thailand så tar ting tid.....ingenting var påbegynt.... Det var tydlig de trengte en litt misfornøyd misjonær som kom og klagde, for allerede dagen etter var de igang med å bygge....Så om noen måneder så har vi forhåpentligvis både nytt toalett oppe og nede, nytt gulv i sovesalen  og ikke minst fått en ny lekeplass til barna våre. Vi gleder oss!!!

Når det gjelder vår andre barnehage, Immanuel daghjem så er den populær som aldri før. Over 90 barn går der (nå er det fullt, egentlig overfullt). Lærerene har det veldig travelt, for i april måtte kirken si opp tre av de ansatte i barnehagen pga dårlig økonomi.  Men lærerene står på for å gi barna der et godt tilbud. Vi misjonærer hjelper til.  Tre av oss norske misjonærer kommer inn et par-tre timer i uken for å undervise i  data, engelsk og musikk.

mandag 18. august 2014

Oppussing av Nådehjemmet

I tillegg til det vanlige arbeidet på Nådehjemmet i Bangkok, har deler av 2014 bestått av oppussing. Frivillige har gjort en kjempeinnsats.

Av:Anja Markkanen, finsk misjonær i FELM 29.07.2014

En volontørgruppe fra Australia hadde i utgangspunktet kun planlagt å male utsiden av Nådehjemmet, men da gruppen var ferdig var mye mer blitt gjort.

Maling og reparsjoner
Arbeidet startet med å beskjære trærne i hagen, samt å skrape gammel maling av veggene. Så ble gjerder rundt hagen og husveggene malt. Samtidig oppdaget noen av hagehusken var råtten, og den ble reparert og malt. En grill og en plenklipper fikk også nytt liv, og en ny sofa og postkasse ble innkjøpt.
Nye gardiner
Samtidig skjedde noe inne i huset. Noen damer oppdaget at soverommene ikke hadde gardiner, og de spurte om de kunne gjøre noe med det. Etter en handletur på IKEA, hørte man lyden av symaskiner og flotte gardiner ble resultatet.
Flott resultat
Arbeidsdagene ble lengre og lengre, men alle var motiverte og ingen klaget. Når vi nå ser oss rundt i Nådehjemmet ser vi at resultatet var verdt alle arbeidstimene.
 

tirsdag 24. juni 2014

Etter 12 år i slummen.....

Etter 12 år i slummen sier jeg nå for en stund farvel til Lovsangshjemmet, Immanuel daghjem, Immanuel kirke og alle de flotte menneskene jeg har møtt der nede, forteller misjonær Anne Storstein Haug. - Nye utfordringer venter.
Forandring fryder er det noe som heter. Og kanskje det stemmer.Uansett så tenker jeg at forandringer er sunt. Men vemodig er det jo. Og tankene mine går tilbake til begynnelsen, til da det hele begynte.

Fulgte kallet
Visjonen hadde jeg, ønsket om å hjelpe fattige barn var stor. Jeg opplevde jeg hadde et kall til å dra ut og jobbe blant fattige barn. Da jeg fikk jobben med å starte opp småbarnsbarnehage i slummen i Bangkok, følte jeg virkelig at jeg var på den vei jeg skulle.

Nesten ingen barn kom
Full av pågangsmot og med en fersk grunnskoleeksamen i thai møtte jeg opp på ny arbeidsplass, en arbeidsplass som jeg nå har hatt i mer enn 12 år. Etter noen måneder med forberedelser var vi i gang med ny barnehage for barn i alder 6 måneder - 3 år. Jeg husker godt den dagen vi åpnet; vi hadde ordnet og styrt, kjøpt inn på leker og materiell.  Lærere og hushjelp var klare, men så kom det nesten ingen barn.

Flere og flere kom
Det første året hadde vi på det meste fem barn. Målet jeg hadde om å "redde verden" føltes fjernt da. Men etterhvert som vi ble kjent i nabolaget, og de fant ut at vi verken "tvangskristnet" barna deres eller samarbeidet med politiet (som de var redde for),  begynte foreldrene å sende barna sine til oss. Flere og flere, etterhvert ble det fullt og vi fikk ventelister.

Opplæring
Mye av jobben min har bestått i å veilede lærerene, ingen av de hadde utdannelse og jeg måtte starte med å undervise i helt grunnleggende barneoppdragelse. De fleste lærerene var lærevillige og da vi etter noen år fikk Kruu Sao, en oppegående og lærevillig dame med gode lederegenskaper, fant vi ut at jeg kunne begynne å jobbe med andre ting i tilegg til Lovsangshjemmet.

Drøm i oppfyllelse
Lovsangshjemmet har vært en fantastisk arbeidsplass. Når man har en drøm om å jobbe med fattige barn, og så får en mulighet til å gjøre det, se en forandring, se at barna vokser til, tar seg en utdanning, klarer seg godt! Det er fantastisk. Møte de igjen og se og høre dem fortelle at på grunn av Lovsangshjemmet så går det bra. Ingenting er bedre.

Samme drøm
Det å få gi små barn et pusterom i en vanskelig hverdag er veldig godt, se gleden deres over å komme inn i et lyst og trivelig lokale, møte lærere som vil dem vel, som gir dem oppmerksomhet og kjærlighet,  få sunn mat, drikke og hvile. Det gjør godt både for barna og for oss som jobber blant dem. Nå gleder jeg meg over at min kollega, Margrethe Brandsæther, som jeg vet bærer på noen av de samme drømmene jeg hadde, skal få oppleve denne flotte plassen og få bidra der, slik at Lovsangshjemmet kan fortsette å utvikle seg på en god måte.

Rådgiver og leder
Jeg vil nå i halvannet år framover jobbe i diakoniavdelingen i kirken vår med et hovedfokus på å være rådgiver for lederen av avdelingen, samt undersøke og vurdere framtiden for de diakonale institusjonene i ELCT.  Jeg vil delta på gudstjenestene i Grace Lutherske kirke her i Bangkok.
Du kan gi en gave til arbeidet blant barn og unge i Bangkok

Hilsen Anne Storstein Haug
 

torsdag 19. juni 2014

Dagsrytmen

Dagsrytmen i Lovsangshjemmets barnehage skal sørge for at dagen blir forutsigbar og trygg for barna, samtidig som den skal gi barna varierte og sunne aktiviteter. Nedenfor har jeg oversatt denne til norsk.
 
07.30- 08.45 Ta imot barna. Frilek.
08.45- 09.00 Se på film.
09.00- 09.10 Flaggheising.
09.10- 09.30 Fysisk aktivietet/dansing.
09.30-09.40 Melkestund.
09.40- 10.00 Samlingstund (nye tema hver uke).
10.00- 11.00 Formingsaktivitet, lek i grupper.
11.00- 11.30 Lunsj (barna får servert varm lunsj hver dag)11.30- 13.30 Hvilestund.
13.30- 14.00 Organiserte aktiviteter for de eldste (lek som stimulerer finmotorikk og konsentrasjon)
14.00- 14.15 Fruktstund.
14.15- 14.45 Alle barna dusjer og får på seg rene klær.
14.45- 15.30 Melkedrikking, lek ute, vente på at foreldre skal hente de.
   
 
 
 
 
 

onsdag 18. juni 2014

Vi trenger flere støttespillere!

http://www.nms.no/barn-og-utdanning-thailand/category2388.html

Ved å følge linken over så finner du mer informasjon om arbeidet vårt, den forteller også om hvordan du på en lett måte kan støtte arbeidet vårt. Vi trenger flere støttespillere og håper at alle dere som leser denne bloggen støtter oss/vil støtte oss, og fortelle om oss til andre.
Ved å støtte prosjektet "Barn og utdanning" er du med å gi over 100 barn i Klong Toey området et barnehagetilbud. Mange av de kommer fra veldig vanskelige familieforhold og barnehagene i Lovsangshjemmet (6 måneder-3 år) og Immanuel daghjem (2.3-6 år) gir disse barna et kjærkomment avbrekk i hverdagen. I barnehagene møter de voksne som bryr seg, de får sunn og god mat, hvile og undervisning. Ved å støtte prosjektet så er du også med å støtte opphold på internatet og skolegang til 20 ungdommer som bor på Immanuelhjemmet i Phibun (Ubon). Prosjektet deler også ut stipend til ca 250 barn og ungdommer.


Nå er oppfordringene gitt!

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

onsdag 11. juni 2014

På konsert!

For et par uker siden var jeg på konsert. Immanuel musikkskole sin konsert var det. De hadde leid et konsertlokale for anledningen i håp om å nå ut til et større publikum. Og det klarte de! Flott å høre på og rørende å se på. Ton, vår tidligere fiolinstudent var dirigent og gjorde en kjempejobb der. De yngste på musikkskolen ble heller ikke glemt og var med og spilte på tre av stykkene. De minste er bare 6-7 år.

Solveig Johannessen har skrevet om konserten på bloggen sin. Jeg har klippet og limt litt fra den:

 ....Og så var det konsert-forberedelse. Siden de unge hadde sommerferie, og Ton heller ikke hadde konserter med Thailand Philharmoniske orkester, fikk vi øvd ganske mye i april og mai. Men siste uken før konserten, hadde vi skikkelig hardskjør, med øvelse hver kveld (selv om skolene da hadde startet opp igjen med et nytt semester). Søndag, en uke før konserten, var vi så heldige å få besøk av en kjent dirigent, Jonathan Mann, som jobbet med orkesteret i tre timer. Utrolig kjekt å se hvor mye musikk han klarte å dra fram fra alle. Han ble også med på konserten og dirigerte et stykke der (Premiere i Asia av Stephen Maniams "Suite for Strings"). Jonathan har sagt at han ønsker å hjelpe mer også i framtiden, så det er kjempebra. Han gav også Ton noen gode råd som dirigent.



Og så kom den store dagen da vi skulle ha konsert. Vi hadde leid oss inn i Kukrit Institutt, ikke så langt fra der vi bor for anledningen. Denne gangen hadde vi ikke så mye kirkemusikk på programmet, og vi ønsket å nå ut til et større publikum. Vi brukte ganske mye tid og krefter til å reklamere for konserten, og det kom faktisk ganske godt med folk.

fredag 16. mai 2014

Sommerskole på Lovsangshjemmet


Sommerskolen på Lovsangshjemmet er over og sommerferien for barna er snart over den også. De fleste er tilbake på skolebenken i neste uke. Vi har som vanlig hatt full aktivitet på Lovsangshjemmet i ferien. Musikk, kunst, Engelsk og sport har stått på programmet. Hver uke har det blitt fokusert på en spesiell aktivtet på formiddagen. Første uke var Engelsk på programmet. Vi hadde flere voluntører til å hjelpe til med det. Desverre så ble denne uke litt amputert da det ble holdt dugnad på den nye tomta vår på samme tid. Andre uke var thaimusikk i fokus, mens tredje uke var det kunst.
En kunstner var innom en av dagene, en dag hadde voluntører fra Norge ansvaret og to dager hadde vi ansvaret selv. Den siste uken var det sport. Da brukte vi den nyoppussede lekeplassen her i nabolaget.  Vi holdt også Lovsangshjemmet åpent på ettermiddagen, da kunne barna velge aktivitet selv. Solveig har undervist i fiolin to ettermiddager i uken gjennom hele ferien. Her kommer noen bilder.




 
 


 

fredag 2. mai 2014

Leir med fritidsklubben


Det er sommerferie i Thailand og det betyr leir! Fiolinleir, menighetsleir og ikke minst leir for barna på fritidsklubben på Lovsangshjemmet. I år gikk turen til Nakhon Nayok, et område som ligger et par timers kjøring fra Bangkok. Vi bodde på en resort inne i skogen der og hadde det veldig bra! Masse aktiviteter på formiddagen og tid til å bade i bassenget på ettermiddagen. Musikk, kunst, turgåing, teambuilding stod på programmet.  Thaiene ELSKER leker og gøy, så det var det også satt av mye tid til :-) Presten vår Ant var med, og han hadde et par samlinger hvor han underviste. God og nyttig undervisning var det. At barna/ungdommene aldri måtte glemme at de er verdifulle, og at de må huske det i alle avgjørelser de tar. Han tok også opp sosiale mediar og hvor viktig det er å beskytte seg for ikke å bli utnyttet. En av lederene på leiren var Ton, musikkstudenten vår. Det var veldig bra å ha han med. Han har jo selv sprunget ut og inn på Lovsangshjemmet da han var barn/ungdom, nå er han ferdig med en god utdannelse og har fått en assistentjobb i Thailand symforniorkester, og så er han tilbake og hjelper til på Lovsangshjemmet - han et veldig god forbilde for neste generasjon Lovsangsbarn :-) Siste morgenen var alle på tur opp til en deming som var i nærheten. Vi gikk på en sti gjennom jungelen, på toppen av demningen var det nydelig utsikt, så det ble en veldig god avslutning på en topp tur. Her kommer masse bilder som Arne Hustrulid tok på leiren.