fredag 13. januar 2017

Vi skal på tur





Vi har lært om fisker og sjødyr i lang tid og nå er endelig dagen her, vi ska på tur til akvariet. Alle har møtt opp og mange mødre har spurt om vi ikke trenger hjelp på turen. De vil jo så gjerne være med å oppleve akvariet de også. Ingen har vært der før, ikke lærerne heller. Vanligvis er det alt for dyrt, men denne gangen har vi forhandlet oss til en god pris. Alle er superspente og glade for at tidligere volontører har hjulpet oss med litt ekstra midler.

At selve bussturen skulle bli så spennende hadde jeg aldri tenkt på. Jeg satt i bussen og hørte på når ungene med stor overraskelse så den vakre parken og jubel rop etterhvert som husene ble høyere. Se se en trapp som beveger seg. Margrethe er det Skytrainet som vi ser der? Da vi kom inn i bygningen som akvariet ligger i ble glassheisen nøye studert. Opp ned opp ned. Vi måtte stoppe rulletrappen da vi skulle ned, ingen turde å gå på. Ungene hadde opplevd uendelig mye lenge før vi var kommet frem. De minste satt tett i tett i NMS sin minibuss. Vi hadde lært fra i fjor hvor redd de var for storbuss. Veldig skummelt å sitte i buss for første gang.

Akvariet turen ble ivrig foreviget av lærerne med "selvfi'er" både her å der.  Smilene gikk nesten rundt denne dagen. Her fikk de se, lære og oppleve en helt ny verden. Tilslutt hadde vi lunsj rett ved hai-tunnelen. Før vi returnerte til barnehagene med utslitte, fornøyde og sovende unger.



Den største glede en kan ha er å gjøre andre glad.




Spørsmålet jeg stiller forstår Fa først ikke." Lurer du på hva jeg ønsker meg? " sier hun. "Ja, hvis du kunne velge hva har du lyst på?" svarer jeg. Dette er første gang noen spør. Vi har tatt bilde av alle ungene og de har skrevet ned hva de ønsker seg. Elevene på en internasjonalskole her i Bangkok har tegnet engler og nå limes ønske og bilde på en og en engel som blir hengt opp på juletreet i skolens inngangsparti. Hver familie tar med seg en liten engel hjem og kjøper en gave til disse små englene nede i slummen.
 
Spenningen er stor. "Tror du de leser og husker hva jeg ønsket meg?" sier Fa. Hun ønsker seg aller mest en Barbie dukke. Vi teller ned til siste dag i barnehagen før jul. Da skal gavene komme.
 
Dagen er kommet. Da lærerne kommer på jobb denne dagen er det kø utenfor kontoret. Ingen vil komme for sent. Er gavene her, får jeg det jeg håper....
 
De står fint oppstilt og venter spent. Først de minste.
 
Barnesmil, hopp, glede, de kastet seg rundt halsen min.
Ja, etter å ha fått vært julenisse i barnehagene kan julen bare komme. Nå har jeg fått sett og kjent på ekte glede og takknemlighet.