Spørsmålet jeg stiller forstår Fa først ikke." Lurer du på hva jeg ønsker meg? " sier hun. "Ja, hvis du kunne velge hva har du lyst på?" svarer jeg. Dette er første gang
noen spør. Vi har tatt bilde av alle ungene og de har skrevet ned hva de ønsker seg. Elevene
på en internasjonalskole her i Bangkok
har tegnet engler og nå limes ønske og bilde på en og en engel som blir hengt
opp på juletreet i skolens inngangsparti. Hver familie tar med seg en liten
engel hjem og kjøper en gave til disse små englene nede i slummen.
Spenningen er stor. "Tror du de leser og husker hva jeg ønsket
meg?" sier Fa. Hun ønsker seg aller mest en Barbie dukke. Vi teller ned til siste dag i
barnehagen før jul. Da skal gavene komme.
Dagen er kommet. Da lærerne kommer på jobb denne dagen er det
kø utenfor kontoret. Ingen vil komme for sent. Er gavene her, får jeg det jeg
håper....
De står fint oppstilt og venter spent. Først de minste.
Barnesmil, hopp, glede, de kastet seg rundt halsen min.
Ja, etter å ha fått vært julenisse i barnehagene kan julen
bare komme. Nå har jeg fått sett og kjent på ekte glede og takknemlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar