tirsdag 16. september 2014

Diakoniavdelingen på tur

I forrige uke samlet vi alle som jobber i de diakonale prosjektene våre til en samling med fokus på bønn og felleskap. Vi dro til en av de flotte parkene våre , hadde med oss stråmatter til  å sitte på, morter til å lage thaisalaten i, gitar og bibel. Og vi hadde noen veldig flotte timer sammen. Det er ikke så ofte vi har slike samlinger og det var tydelig at alle satte stor pris på å ha denne dagen sammen.
Seks prosjekter hører til under diakoniavdelingen og vi jobber tett sammen med de lokale menighetene.

Nådehjemmet jobber med jenter som har blitt gravid uten å ha planlagt det og på grunn av dette kommet i en vanskelig livsituasjon. På Nådehjemmet får de lov å bo mens de går gravide, og til barnet er blitt to måneder. Mens de bor på Nådehjemmet får de opplæring i barnestell og barneoppdragelse, de får sunn og god mat, og de ansatte jobber sammen med  jentene om  å finne en god løsning for mor og barn slik at de har noe trygt og godt å dra hjem til den dagen de flytter ut av  Nådehjemmet. Nådehjemmet blir støttet av NMS gjennom programmet "Sosial innsats i Thailand".
Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem gir barnehageplass for barn i og ved Klong Toey slummen. I varme og trygge omgivelser og med mye god omsorg fra de som jobber i barnehagene får barna en god plass å være i løpet av dagen, samtidig som de får god forberedelse til skolestart. NMS støtter disse barnehagene gjennom programmet "Barn og utdanning".

Immanuelhjemmet i Phbun gir fattige evnerike ungdommer fra landsbyen en plass å bo mens de går videre på skole inne i byen. Immanuelhjemmet har også en stipendordning for ungdommer som er ferdig med vidergående og som ønsker å fortsette på universitetstudier. NMS støtter prosjektet gjennom programmet "Barn og utdanning"
Familieutviklingsprosjektet gir stipendstøtte til 270 barn og ungdommer her i Thailand. Felles for de alle er at de har et ønske om å gå på skole og at de kommer fra fattige familier.

Way of Hope  jobber blant eldre og HIV/Aids syke. De ansatte i prosjektet sammen med representanter fra lokalmenigheten bruker mye tid på å besøke menneskene som får hjelp av prosjektet.  En del mottar også noe økonomsisk støtte. Det er veldig lav alderspensjon her  i landet (litt over 100 kroner pr måned). og for eldre som ikke har oppsparte midler eller familie som trør støttende til kan hverdagen bli veldig vanskelig. For Aidsyke/HIV smitta mennesker er det desverre sånn at de fleste blir gående arbeidsledige dersom diagnosen deres blir kjent.
Dersom dere ønsker mer informasjon om et eller flere av prosjektene så ta kontakt med meg  (Anne Storstein Haug) på aha@nms.no eller Margrethe Brandsæther på mrb@nms.no

Nedenfor kommer noen bilder fra bønne- og felleskapssamlingen vi hadde.
 


 
 

onsdag 3. september 2014

Lille O

 Jeg hadde min siste arbeidsdag på Lovsangshjemmet i forrige uke, det er jo vemodig, samtidig som jeg vet at jeg vil ha jevnlig kontakt med de som jobber der og menneskene jeg har blitt kjent med der nede.
Som vanlig når jeg kom ned på Lovsangshjemmet så diskuterte vi ting som har skjedd siden sist... denne gang var det igjen lille O  vi snakket om. Kruu Sao hadde besøkt moren og fikk vite at lille O nå var på et barnehjem på et senter i nærheten av Lovsangshjemmet. Dette er en plass vi kjenner godt til og som har et godt rykte. Det heter Mercy Center og er drevet av en katolsk prest, Father Joe Mayer. Moren bor nå på lekeplassen igjen, hun har jo Aids og var nå også smittet av tuberkolose. Det viser seg at det var det mannen hennes døde av. Hun har via dette senteret (som jobber blant Aids syke) fått hjelp til å oppsøke lege og det er en sykepleier som jevnlig kommer for å følge henne. Vi på Lovsangshjemmet ble oppmuntret av de som jobber på Mercy Centeret til å besøke moren, muntre henne opp, hjelpe henne slik at hun kan få livslyst...ønske å kjempe....ingen enkel oppgave, men Kruu Sao har tatt på seg oppgaven å besøke henne. Hun har fått litt penger av meg til å kjøpe drikke, frukt etc til moren og moren har tilbud om gratis lunsj på Lovsangshjemmet. Vi er trygge for at lille O har det godt der han er. Det kan hende han må bo på et annet barnehjem eller fosterhjem en periode, siden han egentlig ikke er gammel nok til å bo på barnehjemmet som Mercy Centeret driver, men han vil likevel være under deres beskyttelse. Noe som vi synest er betryggende.

Sender noen bilder av min siste dag i barnehagen, da delte vi ut bamser gitt av barn fra Stavanger&Sandnes og jeg hadde kjøpt is til barna.  Trodde jeg gjorde noe lurt da jeg kjøpte ispinner, tenkte det ville spare lærerene for ekstra jobb, men sånn ble det ikke....godt smakte det iallfal.

Hilsen Anne
(framover nå så vil også Margrethe Brandsæther skrive på denne bloggen, for at dere skal vite hvem av oss som skriver så skriver vi navnene våre under).