tirsdag 22. februar 2011

Ungdomsarbeideren i slummen

Barne – og ungdomsarbeideren på Lovsangshjemmet har selv bodd i slummen fra han var 7- 15 år, nå er han tilbake i slummen og ønsker å hjelpe barna der slik at de får den muligheten som han selv fikk. Merethe som er Haldstudent intervjuet han, og her kommer et lite utdrag fra det intervjuet.

Hvordan var det å vokse opp i slummen?
Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg var liten. Så da likte jeg meg jo veldig godt. Jeg husker det var så artig når det kom folk og delte ut ulike ting som godteri, klær og gaver. Jeg husker ikke at jeg tenkte på at jeg hadde lyst til å være eller bo et annet sted. Men noe jeg var veldig redd for i slummen, var for branner. Det er noe det er mye av i slummen. Men jeg husker også når det var branner i nabo- områdene, da gikk vi der og, for å få ting som ble utdelt. For når det er branner blir det ofte gitt hjelp til brannofrene, som også andre folk drar seg nytte av. Er slummen et farlig sted å bo? Med tanke på ulike ting som stjeling, krangel, slagsmål, kidnapping, narkotika og voldtekt? Jeg synes det er mest narkotika av det jeg selv ser. Både salg og bruk. Det er noe som er veldig lett å få tak i. Jeg føler ikke det er så veldig mye stjeling. Når jeg var liten og bodde her, så jeg mye slagsmål. Det var så vanlig, på bussen, naboer og rundt omkring. Det ble nok en del av hverdagslivet, så vi tenkte ikke så mye over det. Jeg føler jeg så mer til slagsmål når jeg var liten enn jeg gjør nå. Det kan hende det har noe med at jeg ikke lengre bor her, men jeg tror også at folk gjør det mindre nå som de har fått mer utdannelse. Kidnapping mener jeg det er mer av i nord- øst Thailand. Jeg var ikke redd for det når jeg var liten. Vi ble lært opp til hvordan vi skulle oppføre oss når vi var små, ved ikke å gå med fremmede og slikt, så da ble vi ikke redde. Er det mange i slummen som får barna til å bli prostituerte slik at familien får inntekt?
Ja, særlig hvis foreldrene for eksempel har alkoholproblemer og slikt, så må jentene arbeide for å hjelpe foreldrene. Det kan også være noen venner som arbeider i bar-miljøer, som inviterer dem med. Jeg tror kanskje det er en del som ikke har tenkt å være det. Men så har de hatt sex med kjæresten, så tenker de etterpå, ja hvorfor ikke å selge det, det er jo lett tjente penger. Når jeg var liten kjente vi noen som drev med prostitusjon, men vi tenkte ikke noe over det, fordi det var noe som var helt vanlig, selv om det ikke var så veldig mange som gjordet det. Når du bodde i slummen. Hadde dere nok mat og klær da?
Det var veldig opp og ned. Noen ganger hadde vi nok og ande ganger ikke. Stefaren min fikk daglønn, så det var avhengig av hvor mye han klarte å få inn til dagen. Han hadde en jobb der han tok seg av ulike oppdrag som muring eller legge gulv. Når det gjalt klær hadde vi lite, vi måtte vaske hele tiden. Vi fikk ikke noe særlig klær som ble utdelt, men vi fikk skoleuniformer.
Er du mer lykkelig nå? Hvorfor/hvorfor ikke?
Ja livet mitt generelt har blitt veldig mye bedre. Jeg trenger for eksempel ikke være redd for brann lengre og trenger ikke å stresse når det regner for det lekker i taket. Nå har jeg tv, før måtte jeg stå på en butikk å se på tv. Jeg har fått ett nytt liv på alle måter. En mulighet til å gjøre ting som jeg aldri har fått mulighet til da jeg var mindre. Jeg turte ikke å gå på kjøpesentre, for vi var redde for å bli jaget bort derifra. Er glad for å spise god mat på restauranter som KFC og andre saker.Nå arbeider du som ungdomsarbeider i slummen igjen. Hvordan er det? Og hva føler du, siden du har bodd der tidligere?
Jeg er glad for å få arbeide her. Jeg vet at det ikke er lett å arbeide med barn og ungdommer i slummen. Jeg tror nok det er lettere for meg å arbeide her, for jeg forstår mye om hva de trenger, vil og har behov for, siden jeg har opplevd det selv. Jeg synes HOP har blitt veldig bra nå, og mange har engasjert seg med arbeid i slummen. Flere barn får muligheter nå, og det er jeg veldig glad for. Er det noe annet du tenker er viktig å fortelle? Føler du det er flere store utfordringer?
Utdannelse er utrolig viktig. Det er mange her i slummen som ikke ser viktigheten med utdannelse. Både av barna og foreldrene. Noen hopper ut av barneskolen, flere av ungdomskolen og andre klarer å fullføre det. Mange synes det er bedre å arbeide, og tenker ikke helt over at en får mye bedre muligheter for arbeid om en har utdannelse. Dette er mye av grunnen til at vi på HOP arbeider med utdannelse og lunsj penger, og det er viktig å få foreldrene engasjerte for å få med seg barna. Når en får utdannelse så åpner døra seg, og det gjør også aksepten. Det er mange frivillige som kommer innom på HOP og i slummen. Mange av dem kommer og går, og ser kanskje ikke helt de reelle behovene. De komme og deler ut ulike ting. Men det folk trenger her, er en mulighet og respekt. De som er her i slummen føler de møter en stengt dør, bare fordi de er ifra slummen. Bare det blir nevnt Klong Toey, blir det assosiert med noe negativt. En trenger aksept. Det er derfor jeg ønsker å få barna her med ut. Når jeg arbeider her er jeg opptatt at barna får være med ut litt av slummen, og få oppleve litt av andre ting i samfunnet. Det å ta dem med på kjøpesentre, KFC (restaurant) eller andre plasser er med på å vise litt mer, og hvordan ting fungere utenfor slummen. Det er en god opplevelse og viktig for barna å oppleve slike ting.