tirsdag 26. november 2013

Barna våre

I Lovsanghjemmets barnehage går det 35 nydelige barn. Alle i alder 6 måneder- 3 år. Alle i den mest sårbare alderen. Veldig mange av de kommer fra vanskelige familieforhold, fra familier med store problemer. Narkotika misbruk er kanskje det største problemet i mange av familiene.
I denne bloggartikkelen lar jeg dere bli kjent med tre av barna våre.

Lille V er 2 år og går i Lovsangshjemmets barnehage. Her trives hun veldig godt. Mor til V var bare en ungdom da hun ble mammma, bare 15 år. Far til V har sittet i fengsel siden V ble født og sitter inne enda. Han sitter inne for narkotikasalg. Moren har nå fått en ny kjæreste og venter baby med han. V bor sammen med mamma, mormor og morfar i Klong Toey slummen i Bangkok. Moren jobber ikke, det er besteforeldrene som sørger for inntekt til familien. Morfar jobber som vakt og mormor jobber som vaskehjelp. De bor sammen med besteforeldrene på et lite mørkt rom på ca 9 kvadratmeter. Den nye kjæresten bor en annen plass. V bor ikke så langt i fra Immanuel daghjem og vil begynne der når hun er ferdig på Lovsangshjemmet.

Lille S er også to år og bor i Lovsangshjemmets nabolag. Han bor fortiden sammen med faren. Faren er narkoman og driver også med salg. For et år siden så opplevde S at begge foreldrene ble arrestert for bruk av narkotika. Siden de hadde et mindreårig barn så fikk faren slippe ut med en gang for å ta vare på han (siden faren ikke hadde noen fengselshistorie så var det han som fikk slippe ut). Moren har sittet i fengsel før og måtte derfor sone 1 år for bruk. Nå mens moren har sittet inne så har hun fått en liten baby, som er sammen med henne i fengselet. 

Lille K har vært hos oss siden hun var liten baby, nå er hun to år. Hun bor sammen med mor og storesøster. For noen måneder siden så opplevde hun at moren bare forsvant. Uten å si et ord hverken til  henne eller søsteren på 5 år så reiste hun avsted sammen med faren til barna og hans nye kjæreste av faren (det var det vi fikk fortalt). Heldigvis så stilte bestemoren opp, mange  ganger så lurer jeg på hva vi skulle gjort uten besteforeldre! Hun tok vare på barna helt til moren like plutselig etter fire måneder dukket opp igjen.

Jeg lurer på hva som skjer i hjertene til alle disse barna, svikene de opplever fra de som står de nærmest. Jeg håper at Lovsangshjemmet klarer å gi de den tryggheten de trenger, vise de den kjærligheten og omsorgen de trenger.

 
Bildene er illustrasjonsfoto. 

Helseskjekk i barnehagen

To ganger i året inviterer vi den lokale helsestasjonen til Immanuel kirke for å ta en helseskjekk av alle barna i Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet. Mange foreldre tar ikke barna med hverken til helsestasjon, lege eller til tannlege, derfor er det viktig at barnehagen legger til rette for dette.
I dag var en sånn dag. Et team på 6 stykker var på besøk og skjekket både tenner, helse, og barnas utvikling. Her kommer noen bilder:




mandag 18. november 2013

Hjemmeværende pappa i Thailand


 For å ta bakgrunnen først. Min kone Ragnhild har diakonipraksisen sin på Lovsangshjemmet og i Imanuelkirken. Her spiller hun fele med barna, hjelper til i barnehagen og på ungdomsklubben. Undertegnedes rolle oppi det hele er å være vedheng og ta seg av vår snart ett år gamle datter Marias ve og vel. 
I Norge begynner det å være en selvfølge at pappaene er hjemme og passer på. Superpappaer som tar med ungene ut på tur, blander melk og skifter bleier krydrer stadig flere ukeblader og presset begynner å bli ganske stort. Det er nesten ikke noe sjekketriks lenger å låne en baby og ta seg en tur i parken. Men her i Thailand er det litt annerledes. Her er det vel kanskje 1 av 10000 fedre som har skiftet bleie på sitt eget barn og enda mindre blitt hjemme for at mor skal kunne jobbe.  Jeg vet ikke om det er fordi de ikke har lyst eller fordi de ikke får lov, for hjemme så er det mor som bestemmer.  Sterke kvinner med sterke meninger finnes overalt, men Thailand tar kaka.  På hjemmebane så er det nok bare Mosuo folket i Kina som kommer nærmere et ekte matriarkat.
Likevel har de Thailandske damene god omsorg for en stakkars vestlig mann med en unge på den ene armen og handlkurven i den andre, på jakt etter bleier, våtservietter og frokostblanding på det lokale kjøpesenteret. Det har blitt mange lange blikk og jeg har til og med blitt stoppet av en forferdet jentegjeng som ikke kunne se noe til mammaen. (Det er ikke til å stikke under en stol at vi nok ble lagt merke til blant all frityroljen, risen og travle Thaier.) Da jeg fortalte at hun var på jobb, himlet de med øynene, om de syntes mest synd på meg eller Maria det er jeg fortsatt ikke helt sikker på.

 Ellers er smilerne i Smilenes hjemland babygale! Det er ikke lenge en skal stoppe opp før Maria forsvinner ut av armene, og inn i nærmeste hus eller bod for å bli tatt bilde av. Det er ikke hverdagskost at det passerer en helt hvit baby! Barnehagen på Lovsangshjemmet er ikke noe unntak. Det virket ikke som om de var så forferdet over en hjemmeværende pappa, men ei blid helt kritthvit lita jente sjarmerer selvfølgelig de fleste Thaier. For her er det et mål å bli hvit som et laken. Mens jentene i sjamporeklamen hjemme i Norge er gyllenbrune i huden, og solariumene er overbefolket halve året, er det stikk motsatt her. På en av mine tidligere nevnte shoppingturer stod det dusjsåpe på handlelista, og tro det eller ei, men å finne dusjsåpe, som er vanskelig nok i seg selv, uten ”whitening” var en stor utfordring!
Mindre utfordring var det derimot å pakke stellebagen og komme seg ut. Ekstra skift bestod i en lett sommerkjole, så var det bleie, våtservietter og en melkeflaske. Alt sammen fikk plass i fotobagen sammen med kameraet, ingen sak! Å komme hjem til et 30 grader kaldere Norge var derfor en overgang på flere måter; stellebagen ble 5 ganger så stor, ingen som passer på ungen mens en er ute og handler, og verst av alt, ingen som sender noen medlidende blikk til en stakkars hjemmeværende pappa med Maria på den ene armen og handlekurven i den andre på jakt etter våtservietter, bleier og frokostblanding!

Hilsen Trygve