Vi har hatt sommerskole
på Lovsangshjemmet og en tidligere LST student (presteskolen til ELCT), Pae var
og underviste i thaimusikk. Muek, ungdomsarbeideren
vår nevnte att Pae hadde hatt en lignende oppvekst som barna som
går på fritidsklubben vår, jeg spurte han om han ville dele historien sin med
meg og dere der hjemme . Det sa han ja til og vi satt i over to timer og
snakket, og jeg ble atter en gang
imponert og rørt, enda et ”løvetannbarn” som har blomstret opp, fått seg
utdannelse og som har et stort hjerte for barn i slummen. Han gir Gud æren og takken for at han har det
så bra i dag.
Pae er
flott å se på , skikkelig ”kul” og jeg ser at ungdommene på fritidsklubben
elsker han. Kontakten er der med en
gang! Rart å tenke på at han bodde i et lite skur da han var liten, sammen med
en voldelig far som drakk seg ihjel når han var 11 år.
Pae bodde
i et forholdsvis lite slumområde, 200- 300 familier bodde der. Bare 7 år gammel
så begynte han å jobbe. Etter skoletid så hjalp han moren med å lage
badematter og selge de på markeder, på
dette tjente familien mellom 200-300 bath til dagen. I mange år holdt han på
slik. På skolen gikk det ikke så bra, han forteller at det eneste året han likte
skolen var da han gikk i første klasse, etter det så hatet han den. Han var mye
ulydig på skolen og ble slått der også. Pae’s
eldste søster bor på Phuket og under oppveksten så var han mye der. I en periode
gikk han også på skole der, men flyttet tilbake til Bangkok da han hadde
problemer med å tilpasse seg. Mens han
var i Phuket så flyttet foreldrene til utenfor Bangkok og Pae flyttet derfor sammen
med sin voksne søster som fortsatt bodde i slummen. Faren hadde hatt en voldsom krangel med en
nabo og måtte flykte, moren flyttet med han. Han forteller at han i den
perioden var veldig ulydig og hørte ikke på foreldrene eller søsteren, han var ikke interessert i skolen og ville
bare være sammen med venner. Da han var ferdig med 6. klasse så sluttet han på
skolen og begynte å jobbe på en
bensinstasjon. Da den ble nedlagt etter
et par år begynte han og en venn å selge gammelt skrot som de fant i søppelkontainere.
De leitet også etter penger i vannrillene på markedene. En dag spurte en venn om Pae ville være med på
leir ved sjøen. Leiren kostet 90 bath og han leitet ivrig etter penger i rillene på markeder helt til han hadde penger nok til å dra på
leir.
Og så
forteller han historien om hvordan han ble døpt uten å være klar over det...for
vel framme på leiren så ble de spurt om hvem som var kristne og skulle bli
døpt. De som var det måtte ta på seg redningsvest. Pae som aldri hadde hatt på
seg redningsvest, og veldig gjerne hadde lyst til å prøve en, rekte opp hånden uten å vite hva det handlet om, og dro sammen med gjengen som
skulle døpes. Da presten tok hodet hans under vann så ble han overasket og
spurte hvorfor presten tøyset med han...Pae dro tilbake fra leiren som døpt,
men var fortsatt ikke klar over det. Vel
hjemme igjen så fikk han masse kjeft fordi han hadde dratt på leir istedenfor å
jobbe. Den dagen flyttet han hjemmenfra og flyttet inn hos venner. En dag fikk han besøk av presten fra leiren, han inviterte
han i kirken. Presten ble veldig overrasket over at Pae ikke viste hva en kirke
var- for han hadde jo svart at han var en kristen på leiren. Han ble med likevel
for han fikk vite at i kirken kunne han lære å spille musikk , noe som var hans
store interesse. Da han sjønte at kirken var Guds hus, så ble han overasket og
sint , for han var jo motstander av Gud og Jesus, og det viste jo vennene som hadde
invitert han med på leir. Men siden det var gratis mat i kirken og han kunne
lære seg å spille gitar i kirken så fortsatte han å gå der.
Etter
hvert så flyttet han inn i kirken, en venn av han bodde der også. Denne vennen
var blitt knivstukket og ble kristen etter
at han opplevde stor kjærighet fra presten og familien hans etter ulykken. Vennen
vitnet for Pae og han hadde også mange samtaler med presten. Pae fkk høre at Gud tilgir alle, også han. En dag ønsket Pae å
bli kristen og bli døpt. Da sa presten at han allerede var blitt døpt og at det
hadde skjedd den dagen på leiren.
Pae ble veldig flink i både
gitarspill og thaimusikk og begynte etterhvert å undervise barn i sitt gamle
nabolag. Naboene undret seg stort, for Pae hadde forandret seg så mye. Han
vitnet og gav all æren til Gud for alt det gode som hadde skjedd i livet hans.
Pae fikk
stipend til å ta seg videre utdannelse på LST, han trodde han skulle studere
musikk, og ble veldig overasket da det var et bibelstudium han begynte på.
Først ble han veldig skuffet, men bestemte seg for å fullføre likevel. Da han
begynte på andre året synest han studiet var blitt spennende, og han fullførte
de tre årene på LST. Siste året på presteskolen så traff han ei kjekk jente som
hadde tatt en pause fra lærerjobben for å studere bibelen ett år. De ble
kjærester og etter en stund giftet de seg.
Pae fortsatte på musikkstudier etter presteskolen og har nå en bachelor
i klassisk musikk. Egentlig ville han studere thaimusikk, men da måtte han
delta på en del buddhistiske sermonier, noe som han ikke ønsket. Han og kona
har kjøpt seg et hus, kona jobber som lærer og Pae jobber frilans, han underviser for det meste i thaimusikk.
Han har også to boder hvor han selger mat. Drømmen er å starte en
musikkforetning og en musikkskole. Moren bor nå i Rayong sammen med sin nye
mann, mens storesøsteren fortsatt bor i
slummen. Pae besøker familien jevnlig.
