På
Lovsangshjemmet møter barna noen som bryr seg når ingen andre gjør det.
Da jeg kom ned i
barnehagen fortalte Sao hovedlæreren der
om lille Teen. Han hadde hatt ørebetennelse lenge. Foreldrene gjorde ingenting
med det. De visste av erfaring at de falske medisinene hos gratis legen ikke
hjelper. Hvis man går med ørebetennelse for lenge blir man til slutt døv, så
her måtte vi gjøre noe. Sao fortalte at han hadde vært syk i tre uker og at
barnehagen hadde tatt han med til den private legen i slummen. Der hadde han
fått medisiner, men foreldrene gav ikke gutten medisinene og han ble bare
verre. Teen bare griner og kaster opp. Han har sluttet å leke. Den private
legen sier at gutten må til sykehuslegen.
Vi dro på hjemmebesøk til mammaen til Teen for å spørre om
lov til å ta han med på sykehuset. Hun var ikke hjemme, men søsteren på 3 var
hjemme... alene. På kroppen ser vi masse slagmerker etter mamma og bestemor
hadde slått henne med kleshengeren igjen. Green gikk på Lovsangshjemmet i fjor
men er blitt for gammel og skulle ha flyttet over til Immanuel dag hjem, men
ingen har tid/initiativ til å følge henne opp dit. Planen var at hun skulle være
hjemme alene til hun ble 4år og kunne starte i offentlig barnehage på skolen.
Vi tok gutten med til et sykehus. Legen på sykehuset ble så
rørt av historien til denne syke lille gutten og tenårings- mammaen som ikke
bryr seg at han valgte å ikke ta betalt for annet en medisinene.
Nå er Teen frisk og rask og koser seg i barnehagen.
Storesøster får også gå på Lovsangshjemmet frem til hun kan starte i offentlig
barnehage. Hjemme får de lite, men Lovsangshjemmet er deres fristed. Her er de
trygge, får mat og kan få tid til lek og læring.
Ved å støtte prosjektet er dere med å la barn som Teen og
Green få drømme om en fremtid.
