fredag 28. januar 2011

Drømmen om en utdannelse

Lovsangshjemmet har nå eksistert i snart 10 år, i ni av de har undertegnede jobbet der. Ni veldig spennende og kjekke år, hvor jeg har møtt og fortsatt møter mange flotte barn, ungdommer og voksne. Noen blir du bedre kjent med enn andre og noen blir nesten som en del av familien. Gip er en av de. Gip var den første jenta som kom til meg til engelskundervisningen. Mens enda mange i området var skeptisk til Lovsangshjemmet og oss som jobbet der så valgte moren til Gip å sende datteren til oss likevel. Hun hadde en drøm om at jenta skulle snakke engelsk og få seg en god utdannelse. Få seg et enklere liv enn det moren selv hadde. Gip kom trofast til engelskundervisningen hver uke i mange år, helt til hun var ferdig med vidergående skole. Nå er hun ferdig med sin bachelor degree, snakker flytende engelsk og er begynt å jobbe i et internasjonalt firma. Lørdag var en stor dag for Gip, familien og alle oss som kjenner denne flotte jenta. Da var det "graduation cermony" hvor hun endelig fikk beviset for at hun har fullført utdannelsen sin i foretningsengelsk.
Det blir spennende å følge

med Gip videre.

Hilsen Anne Storstein Haug

torsdag 20. januar 2011

Agape ball





23. oktober ble det arrangert et veldedighets ball i Stavanger. Det var Agape- brud som arrangerte det og alt overskuddet fra kvelden gikk til Agapes hjelpeprosjekt hvor Immanuel hjemmet i Phibun er et av to prosjekter som de støtter. Jeg var så heldig og fikk være med på ballet. En liten virkelighetsflukt var det, en liten sånn ”inn i eventyrverden for en kveld”. Jeg hadde også invitert med meg venner fra studietiden i Trondheim, det gjorde kvelden ekstra kjekk for undertegnede. Et flott selskapslokale, vakre kjoler og pene mennesker, god mat og drikke, god underholdning og en auksjon. Katrine Sørland som selv har vært på Immanuel hjemmet og møtt ungdommene som bor der strålte i vertinne rollen. Tidligere Miss Norway, Lene Egeli, snakket varmt og engasjert om Immanuelhjemmet og viste oss en film fra da hun besøkte hjemmet. Lene Egeli er nå med i styret for Agape hjelpeprosjekt. Tidligere misjonær i Thailand, Sigve Vidnes sammen med datteren Talette, imponerte stort da de sang en duett sammen. Kona til Sigve, Catrine Vidnes var også med, hun fortalte om Agape hjelpeprosjekt på en flott og engasjerende måte og hun intervjuet Lene om hennes møte med Immanuelhjemmet.Det var flott å få være med på. Veldig kjekt å se det engasjementet Agape brud viser for fattige barn i Thailand og Immanuel hjemmet i Phibun. Over 200 000 kroner kom inn den kvelden, et fantastisk resultat. Så tusen takk Tove Rudi og Terje Tobiassen og alle dere andre i Agape for en fantastisk flott kveld og ikke minst tusen takk for det ekte og varme engasjementet dere har for Immanuel hjemmet og ungdommene som bor der.

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

tirsdag 11. januar 2011

Barnas dag

It's that time of year again when government and private organizations open their doors to encourage children to explore their imagination and creativity. Besides the once-a-year chance to visit Government House, Army and Air Force camps, here are some other highlights for National Children's Day, which is on Saturday:
Dette klippet jeg fra avisen Bangkok Post og under stod det listet opp en mengde aktiviteter du kunne ta barna dine med på, i tilegg til bilder fra plasser som virker som et paradis for et lite barn og som de fleste barna i slummen bare kan drømme om å dra til. Barnas dag er en viktig dag her i Thailand, denne dagen står barna i fokus. Vi på Lovsangshjemmet ønsket at barna i slummen også skulle få kjekke opplevelser denne dagen og arrangerte derfor Barnas Dag her under motorveien i samarbeid med styret for området vårt og studenter fra et universitet her i byen (som hadde sett misjonær Solveig Johannessen på thaitv og hadde lyst til å hjelpe oss) Barnas Dag under motorveien kunne du ikke lese om i Bangkok post, men en kjekk dag for store og små barn- det var det.

lørdag 8. januar 2011

Nytt gutteinternat på Immanuelhjemmet

Ferdig med første byggetrinn på det nye gutteinternatet.

Av Atle Roger Mydland

22. november var styret for internatet samlet i Pibun. Jeg (og min far som var på besøk) kom med nattoget fra Bangkok til Ubon (ca 11 timer) og videre med privat taxi 45 min til Pibun for å "faglig" godkjenne 1. byggetrinn. Eksisterende internat ble bygget for ca 20 år siden. Det har en solid konstruksjon.
1. byggetrinn ble utført uten forsinkelser eller prisendringer. Selv om vi besiktiget arbeidet nå, når mye allerede var gjort, vil nok hovedkonklusjonen være at vi har vært heldige med firmaet og den daglige oppfølgingen. Nå skal grunnarbeidet være ferdigstilt og fundament, ringmur og søyler i 1. etasje støpt ferdig.

Grunnarbeid, fundamentering og søyler er ferdige
Trodde du at søyler nær ekvator ville stå rett opp? Og ,- hvor er nedover her?
Jeg må nok innrømme faglig tilkortkommenhet; grunnforholdene er nok ikke som vi har lært; å bygge på fjell. Byggematerialer, teknikk og ikke minst kultur er så annerledes enn det vi er vant med. Her blir ofte kvalitet sammenlignet med vakker utside, mens vi i vår "jærske" tenkemåte er mer opptatte av nytten, og at bygget skal kunne stå i minst 50 år. Med Norsk Standard og Bygningslovens tekniske forskrift under armene, måtte jeg innse at her blir det maaange §§§§§ og diverse henvisninger til forskrifter. Bare 1. byggetrinn ville gitt meg et helårs studie.
Legger vi teorien til side og ser den praktiske gjennomføringen, har vi nordmenn noe å lære. F.eks det å binde jern. Dette er et tungt arbeid og med 33 varme grader og solsteik, er dette noe av det varmeste du kan arbeide med på byggeplassen. Jernet er tungt, stivt og ikke minst fryktelig varmt. Det skal skjæres, bøyes og bindes sammen. Her blir det gjort med en nøyaktighet vi i Norge gjerne bare ser ved større byggverk. Etter støping vil byggeleder påse at søylene blir vannet to ganger om dagen, og pakket inn i plast (for at støpen ikke skal tørke for fort). Det var i praksis lite å utsette på arbeidet som var gjort. For meg var det svært viktig å få en forståelse for "kvalitet", hva vi som "utlendinger" mener er det viktigste, og hva jeg spesielt vil kontrollere neste gang. For, - dette bygget er et enormt stort løft for misjonen. Det er ikke gitt at vi vil ha like store pengeoverføringer hit i årene framover. Det som bygges må derfor ha en kvalitet som vil kreve minimalt med vedlikehold og lang levetid.

I Imanuelhjemmet bor det nå 44 barn, av dem er 11 gutter. Til nå har guttene bodd i 3. etasje i det eksisterende internatet, mens jentene har bodd i 2. etasje. Rommene er fylte med køyesenger, og gir plass til 8 gutter på samme rom. Det har lenge vært behov for mer plass.
Samtidig har det nå kommet nye regler for internat i Thailand. Gutter og jenter kan ikke lenger bo i samme bygg. Foreløpig gjelder de nye reglene kun for offentlige institusjoner, men det er sannsynlig at reglene etterhvert også vil bli gjeldene for private. Det nye bygget vil gi 4 nye rom, med plass til 16 gutter + et rom til en voksen. I 2, etasje vil det bli en møtesal. Samtidig med oppstart av nybygget, har det eksisterende internatet fått en lenge etterlengtet ansiktløft (foreløpig kun innvendig). Vi var så heldige å få ca 400 liter maling fra Jotun i Thailand.
Så nå er Imanuelhjemmet igjen innbydende, lyst og rent.

Prost Subim gleder seg over korset i nybygget. jeg må forklare ham at dette er fundamentet i bygget, hvor skilleveggen mellom soverom og bad skal være.