torsdag 9. oktober 2014

To 17-åringer møtes og forelskelse oppstår



To 17 åringer møtes. Forelskelse oppstår. Jenten kommer fra en kristen familie, mens gutten er buddhist. Så skjer det som ikke skal skje, jenta blir gravid. På landsbygda er dette en skam, med en far som er prest så er det kanskje ekstra vanskelig. Hva vil naboene si? hva vil menigheten si? De unge ville satse på hverandre, bygge en familie sammen, men hennes foreldre mente de ikke var klare for det og gav beskjed til gutten om å holde seg unna. Jenta ble sent til Nådehjemmet slik at hun skulle være langt unna kjæresten og fordi foreldrene var flaue for det som hadde skjedd. Jenta bodde på nådehjemmet i flere måneder, helt fra hun var gravid i 4. måned og fram til barnet var 6 måneder gammelt. Mens hun bodde på Nådehjemmet så var hun en veldig positiv jente, en god ressurs inn i miljøet. Hun ledet gudstjenester, sang og vitnet til de andre jentene som bodde der. Da jenta flyttet hjem til foreldrene igjen så begynte de å forandre mening når det gjaldt barnefaren. Foreldrene skjønte at ungdommene mente alvor, og barnefaren fikk lov å komme på besøke. Han bli etterhvert kristen, de gifter seg og da barnet var to år så reiste de begge for å studere på en bibel- og presteskole her i Thailand. Ferdig utdannet så får jenta en god jobb i et firma hvor sjefen var kristen. Hun forteller historien sin til sjefen og ber om å få lov å være voluntør på Nådehjemmet mens hun jobber for han. Det sa sjefen ja til og i to år så brukte hun en uke i måneden på å jobbe på Nådehjemmet. Sjefen betalte til og med reisepenger fram og tilbake til Nådehjemmet for henne. På denne måten fikk hun gitt noe tilbake til plassen som hadde hjulpet henne da hun hadde det vanskelig. Mannen hennes jobbet sammen med faren i kirken hvor han var prest. I dag jobber jenta og mannen hennes sammen som ledere i en menighet ikke så langt unna foreldrene. Barnet bor sammen med de, men er mye på besøk hos besteforeldrene. 

Mens jenta var voluntør på Nådehjemmet ble hun godt kjent med en av brukerene. Hun hadde ingen plass å gå til da hun skulle flytte ut derfra. Jenta tok henne og barnet med hjem til sine foreldre på landsbygda hvor de boende i en måned. Etter det så ønsket moren at barnet hennes skulle bo videre hos ekteparet, for hun såg og opplevde at de hadde mye omsorg og kjærlighet å. Hun selv dro avsted for å jobbe en annen plass. Dette medførte at et annet pastorpar som kjente foreldrene også ønsket å hjelpe jenter i lignende situsjoner. I dag har dette ekteparet flere barn boende hos seg. Mødrene jobber andre plasser, har kanskje fått seg ny familie, men er alltid velkommen på besøk og kan også hente barnet sitt hjem om de føler seg klare for det.

Hilsen Anne Storstein Haug