Immanuelhjemmet
ble startet opp av ELCT (Evangelical Lutheran Church in Thailand) i 1990 og har
siden den gang bidratt til at mange fattige barn fra landsbyene i Nord-Øst
Thailand har hatt mulighet til å virkeliggjøre sine drømmer. Det finnes både
leger, sykepleiere, lærere, foretningsmenn som har sin bakgrunn fra internatet
i Phibun.
NMS
har vært og er den viktigste økonomiske bidragsytene til internatet og vi
gleder oss stort over å se at fattige barn fra landsbyen har fått en mulighet
til utdannelse gjennom Immanuelhjemmet. Mange hjemme i Norge har gjennom alle
disse årene trofast støttet arbeidet og gjennom det bidratt til at mange barn
har fått utdannelse og mulighet til gode jobber.
Da
Immanuelhjemmet startet opp hadde de færreste landsbyer mulighet til å tilby
skolegang mer enn barnskole og barna måtte inn til byen for å gå videre på
skole. Immanuelhjemmet ble startet opp for å gi disse barna en trygg plass mens de gikk videre på skole. Siden Immanuelhjemmet startet opp har samfunnet
forandret seg mye og staten har startet opp mange skoler ute i landsbyene.
Dette har medført at flere og flere barn kan bo hjemme mens de går på ungdomskole,
mange også mens de går på videregående skole.
Vi har
de siste to årene opplevd å ha færre søkere til internatet, og dette kan være
en av grunnene til det. For tiden har vi 19 ungdommer som bor på internatet.
Det
koster mye å drive et skoleinternat. ELCT er en liten kirke med begrensede
midler og opplever at nå når NMS ikke har mulighett til å øke støtten til
skoleinternat så er det en stor utfordring for de å skulle drive det videre selv,
da utgiftene øker for hvert år.
NMS
gjennomførte for en stund siden en stor undersøkelse om misjonærbarn og om
deres opplevelse av å vokse opp på skoleinternat. Som et resultat av denne så
bestemte NMS seg for å ikke eie eller bruke internat for misjonærbarn lengre. Rapporten
som ble skrevet i kjølevannet av denne undesøkelsen førte til ny kunnskap om
ulempene ved å skille barn fra sine foreldre og gav en større bevissthet om de
store manglene i driften av internatene.
Etter
denne undersøkelsen ble det i en handlingsplan vedtatt at NMS forplikter seg
til å diskutere denne saken videre med sine partnere. Se på hva hvilke
alternativer som er tilgjengelige i de forskjellige landene, hva som er den
beste løsningen for barna? Fordelene og ulempene. Kanskje er det andre måter vi
kan hjelpe barna på og hvor vi kan hjelpe flere barn?
Denne
prosessen har vi begynt med i Thailand og derfor har NMS i samråd med
diakoniavdelingen og kirkeledelsen utarbeidet et forslag der to personer (av
dem en misjonær) får i oppgave å se på Immanuelhjemmet ( i tilegg til Immanuel
daghjem og Lovsangshjemmet) i forhold til samfunnet (nytteverdi), bærekraft, mulighet
for lokal finansiering og i forhold til ELCT sine mål for det diakonale
arbeidet. Tanken er at en rapport vil ligge ferdig innen 2015.
Det er undertegnede
som skal jobbe med denne undersøkelsen/rapporten sammen med en lokal medarbeider.
Vennlig hilsen Anne