Hjemmeværende pappa i Thailand

 For å ta bakgrunnen først. Min kone Ragnhild har diakonipraksisen sin på Lovsangshjemmet og i Imanuelkirken. Her spiller hun fele med barna, hjelper til i barnehagen og på ungdomsklubben. Undertegnedes rolle oppi det hele er å være vedheng og ta seg av vår snart ett år gamle datter Marias ve og vel. 
I Norge begynner det å være en selvfølge at pappaene er hjemme og passer på. Superpappaer som tar med ungene ut på tur, blander melk og skifter bleier krydrer stadig flere ukeblader og presset begynner å bli ganske stort. Det er nesten ikke noe sjekketriks lenger å låne en baby og ta seg en tur i parken. Men her i Thailand er det litt annerledes. Her er det vel kanskje 1 av 10000 fedre som har skiftet bleie på sitt eget barn og enda mindre blitt hjemme for at mor skal kunne jobbe.  Jeg vet ikke om det er fordi de ikke har lyst eller fordi de ikke får lov, for hjemme så er det mor som bestemmer.  Sterke kvinner med sterke meninger finnes overalt, men Thailand tar kaka.  På hjemmebane så er det nok bare Mosuo folket i Kina som kommer nærmere et ekte matriarkat.
Likevel har de Thailandske damene god omsorg for en stakkars vestlig mann med en unge på den ene armen og handlkurven i den andre, på jakt etter bleier, våtservietter og frokostblanding på det lokale kjøpesenteret. Det har blitt mange lange blikk og jeg har til og med blitt stoppet av en forferdet jentegjeng som ikke kunne se noe til mammaen. (Det er ikke til å stikke under en stol at vi nok ble lagt merke til blant all frityroljen, risen og travle Thaier.) Da jeg fortalte at hun var på jobb, himlet de med øynene, om de syntes mest synd på meg eller Maria det er jeg fortsatt ikke helt sikker på.

 Ellers er smilerne i Smilenes hjemland babygale! Det er ikke lenge en skal stoppe opp før Maria forsvinner ut av armene, og inn i nærmeste hus eller bod for å bli tatt bilde av. Det er ikke hverdagskost at det passerer en helt hvit baby! Barnehagen på Lovsangshjemmet er ikke noe unntak. Det virket ikke som om de var så forferdet over en hjemmeværende pappa, men ei blid helt kritthvit lita jente sjarmerer selvfølgelig de fleste Thaier. For her er det et mål å bli hvit som et laken. Mens jentene i sjamporeklamen hjemme i Norge er gyllenbrune i huden, og solariumene er overbefolket halve året, er det stikk motsatt her. På en av mine tidligere nevnte shoppingturer stod det dusjsåpe på handlelista, og tro det eller ei, men å finne dusjsåpe, som er vanskelig nok i seg selv, uten ”whitening” var en stor utfordring!

Mindre utfordring var det derimot å pakke stellebagen og komme seg ut. Ekstra skift bestod i en lett sommerkjole, så var det bleie, våtservietter og en melkeflaske. Alt sammen fikk plass i fotobagen sammen med kameraet, ingen sak! Å komme hjem til et 30 grader kaldere Norge var derfor en overgang på flere måter; stellebagen ble 5 ganger så stor, ingen som passer på ungen mens en er ute og handler, og verst av alt, ingen som sender noen medlidende blikk til en stakkars hjemmeværende pappa med Maria på den ene armen og handlekurven i den andre på jakt etter våtservietter, bleier og frokostblanding!

Hilsen Trygve