Hei jeg har visst ikke presentert meg ordentlig.

Jeg er Margrethe Reve Brandsæter opprinnelig fra Bergen men giftet meg med en Østlandsbonde.

Hvordan endte jeg opp her i Bangkok?

Vel da jeg var liten var jeg veldig opptatt av urettferdigheten i verden spesielt etter en tur til Gambia med mine foreldre. Turen gjorde inntrykk og jeg husker jeg og venninnen min bestemte oss for at vi skulle bli misjonærer. Etterhvert ble denne tanken dyttet langt bak i hodet, men kampen for den svake lå naturlig der fremdeles. Jeg startet studier innen u-landsgeografi, inter-kulturell forståelse og religion. Studerte i Sør Amerika og var ute for Strømmestiftelsen på utvekslingsprosjekt i India. Jeg så for meg jobb innen bistand. Men hjelpe folk uten å ha med det religiøse aspekt? Vise nestekjærlighet uten Gud? Jeg giftet meg med Tor Helge Brandsæter en ingeniør med ønske om å ta over en gård. Hva nå? Det ble pedagogikk studier på meg slik at jeg kunne bruke min inter-kulturelle kunnskap i skoleverket.

Etterhvert dukket tanken opp på å reise ut, gjøre noe annet. Vi så en utlysning hos NMS. De trengte en ingeniør til Laos. Jeg så annonsen sent, søknadsfristen gikk ut dagen etter mannen satt værfast på oljeplattform, men internettet virket. Vi fikk sent en søknad. Mannen fikk jobben og vi ble ansatt i 150 prosent stilling. Hva kunne de bruke meg til? Først ble det språkstudier i flere måneder. Thai er et vanskelig språk å lære for en nordmann. Lesing og skriving skapte enda større utfordringer. Den første tiden gikk med til pugging av Thai samt å hjelpe våre tre barn tilrette i et fremmed land med nye språk og ulik kultur. De måtte sette i gang å lære både engelsk og thai. Overgangen fra gårdslivet på Hvittingfoss til storbyen Bangkok er stor.

Så kom tiden for endelig plassering i prosjekter. Flere forslag lå på bordet. Det endte med litt omorganisering. Anne Storstein Haug sa seg villig til å gå inn i et større evaluerings prosjekt samt fortsette som veileder på diakoni avdelingen. Dermed lå drømmejobben der og ventet på meg. I dag jobber jeg på Immanuel Daghjem og på lovsanghjemmet. I barnehagene deltar jeg i de daglige gjøremål, underviser engelsk og prøver å være en støtte og veileder for personalet. I tillegg er jeg så heldig å få ta i mot ulike grupper som kommer til Bangkok og ønsker innsikt i prosjektene våre.

Det er en fantastisk å komme på jobb og bli møtt av 90 unger som alle vil ha en bit av deg. Dette er barn som kommer fra tøffe kår. Så historiene er sterke, luktene, støvet og støyen senker seg aldri og det er alltid et lite barn som vil opp på ditt fang. Det er flott å få være med å gi disse barna et pusterom fra en tøff hverdag. Hjelpe dem å lære og gi dem trygghet.

Her bygges Drømmen om en fremtid.