Tanker fra en tidligere slumgutt

 Pae som underviser i musikk på sommerskolen har selv en bakgrunn fra slummen. Jeg spurte han hvorfor han ønsket å hjelpe oss på Lovsangshjemmet, hva han tenkte om arbeidet her og hvordan vi kan hjelpe barna i slummen på en best mulig måte. Jeg intervjuet han også om oppveksten han, vi hadde en veldig lang og spennende samtale og det intervjuet vil jeg legge ut på bloggen senere.

Da jeg spurte han hvorfor han ville hjelpe til hos oss på Lovsangshjemmet så svarte han  at han har et stort ønske om å hjelpe barn fra slummen, barn som kommer fra samme vilkår som han. Han vet hvordan de tenker og de forstår hverande. Han vil bruke livet sitt til å hjelpe andre barn og ønsker å bruke sine erfaringer i undervisningen, dele av sin kunnskap. Han ønsker å vise de at alle har en mulighet til et bedre liv. 

Jeg spurte videre hvordan barn fra slummen skal klare å komme seg ut av slummen og hvem som kan klare det. Han mente det var opp til barna selv, hvordan de tenker og hva de bestemmer seg for. Dersom foreldrene bruker tid på barna og følger de opp så har de en større mulighet til å klare seg, men først og fremst så er det opp til barnet selv.

Jeg lurte også på hva han tenkte om Lovsangshjemmet og betydningen av denne plassen. Han mente Lovsangshjemmet var veldig viktig for barna i området da det er en plass hvor barna får ny kunnskap, hvor de har det morsomt, hvor de har venner og hvor de møter ekte kjærlighet fra voksne som bryr seg . Han mener at dersom Lovsangshjemmet fortsetter å være her i slummen så vil det ha stor betydning for området, det vil gjøre store forandringer på området i fremtiden. Barna som bruker senteret har en stor mulighet til å få et bedre liv- et liv utenfor slummen. Men de som jobber på Lovsangshjemmet må være der over lengre tid, for slutter en person så slutter barna å komme. Er en over lengre tid så skjønner barna at vi bryr oss på skikkelig.  De barna som klarer seg godt og kommer tilbake til slummen, er veldg gode forbilder, for de viser at det nytter.  Han mener at vi kan ikke tvinge barna til noe, men vi må lære de å følge sine drømmer. De er ikke sammen med oss hele tiden, vi kan bare snakke med de og veilede de. Først og fremst er det opp til barnet selv.