Diakoniavdelingen på tur

I forrige uke samlet vi alle som jobber i de diakonale prosjektene våre til en samling med fokus på bønn og felleskap. Vi dro til en av de flotte parkene våre , hadde med oss stråmatter til  å sitte på, morter til å lage thaisalaten i, gitar og bibel. Og vi hadde noen veldig flotte timer sammen. Det er ikke så ofte vi har slike samlinger og det var tydelig at alle satte stor pris på å ha denne dagen sammen.

Seks prosjekter hører til under diakoniavdelingen og vi jobber tett sammen med de lokale menighetene.

Nådehjemmet jobber med jenter som har blitt gravid uten å ha planlagt det og på grunn av dette kommet i en vanskelig livsituasjon. På Nådehjemmet får de lov å bo mens de går gravide, og til barnet er blitt to måneder. Mens de bor på Nådehjemmet får de opplæring i barnestell og barneoppdragelse, de får sunn og god mat, og de ansatte jobber sammen med  jentene om  å finne en god løsning for mor og barn slik at de har noe trygt og godt å dra hjem til den dagen de flytter ut av  Nådehjemmet. Nådehjemmet blir støttet av NMS gjennom programmet "Sosial innsats i Thailand".

Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem gir barnehageplass for barn i og ved Klong Toey slummen. I varme og trygge omgivelser og med mye god omsorg fra de som jobber i barnehagene får barna en god plass å være i løpet av dagen, samtidig som de får god forberedelse til skolestart. NMS støtter disse barnehagene gjennom programmet "Barn og utdanning".

Immanuelhjemmet i Phbun gir fattige evnerike ungdommer fra landsbyen en plass å bo mens de går videre på skole inne i byen. Immanuelhjemmet har også en stipendordning for ungdommer som er ferdig med vidergående og som ønsker å fortsette på universitetstudier. NMS støtter prosjektet gjennom programmet "Barn og utdanning"

Familieutviklingsprosjektet gir stipendstøtte til 270 barn og ungdommer her i Thailand. Felles for de alle er at de har et ønske om å gå på skole og at de kommer fra fattige familier.

Way of Hope  jobber blant eldre og HIV/Aids syke. De ansatte i prosjektet sammen med representanter fra lokalmenigheten bruker mye tid på å besøke menneskene som får hjelp av prosjektet.  En del mottar også noe økonomsisk støtte. Det er veldig lav alderspensjon her  i landet (litt over 100 kroner pr måned). og for eldre som ikke har oppsparte midler eller familie som trør støttende til kan hverdagen bli veldig vanskelig. For Aidsyke/HIV smitta mennesker er det desverre sånn at de fleste blir gående arbeidsledige dersom diagnosen deres blir kjent.

Dersom dere ønsker mer informasjon om et eller flere av prosjektene så ta kontakt med meg  (Anne Storstein Haug) på aha@nms.no eller Margrethe Brandsæther på mrb@nms.no

Nedenfor kommer noen bilder fra bønne- og felleskapssamlingen vi hadde.

 

 

 

Lille O

 Jeg hadde min siste arbeidsdag på Lovsangshjemmet i forrige uke, det er jo vemodig, samtidig som jeg vet at jeg vil ha jevnlig kontakt med de som jobber der og menneskene jeg har blitt kjent med der nede.
Som vanlig når jeg kom ned på Lovsangshjemmet så diskuterte vi ting som har skjedd siden sist... denne gang var det igjen lille O  vi snakket om. Kruu Sao hadde besøkt moren og fikk vite at lille O nå var på et barnehjem på et senter i nærheten av Lovsangshjemmet. Dette er en plass vi kjenner godt til og som har et godt rykte. Det heter Mercy Center og er drevet av en katolsk prest, Father Joe Mayer. Moren bor nå på lekeplassen igjen, hun har jo Aids og var nå også smittet av tuberkolose. Det viser seg at det var det mannen hennes døde av. Hun har via dette senteret (som jobber blant Aids syke) fått hjelp til å oppsøke lege og det er en sykepleier som jevnlig kommer for å følge henne. Vi på Lovsangshjemmet ble oppmuntret av de som jobber på Mercy Centeret til å besøke moren, muntre henne opp, hjelpe henne slik at hun kan få livslyst...ønske å kjempe....ingen enkel oppgave, men Kruu Sao har tatt på seg oppgaven å besøke henne. Hun har fått litt penger av meg til å kjøpe drikke, frukt etc til moren og moren har tilbud om gratis lunsj på Lovsangshjemmet. Vi er trygge for at lille O har det godt der han er. Det kan hende han må bo på et annet barnehjem eller fosterhjem en periode, siden han egentlig ikke er gammel nok til å bo på barnehjemmet som Mercy Centeret driver, men han vil likevel være under deres beskyttelse. Noe som vi synest er betryggende.

Sender noen bilder av min siste dag i barnehagen, da delte vi ut bamser gitt av barn fra Stavanger&Sandnes og jeg hadde kjøpt is til barna.  Trodde jeg gjorde noe lurt da jeg kjøpte ispinner, tenkte det ville spare lærerene for ekstra jobb, men sånn ble det ikke....godt smakte det iallfal.

Hilsen Anne
(framover nå så vil også Margrethe Brandsæther skrive på denne bloggen, for at dere skal vite hvem av oss som skriver så skriver vi navnene våre under).

Tilbake til slummen etter fem uker i Norge....det er kontrastfylt det! Det første som møter meg er at lærerene forteller at lille O (O er ikke gutten på bildet) har mistet faren sin. Han døde av Aids. Faren har vært syk lenge. Til tross for sykdommen så har han ikke klart å slutte med narkotika, og heller ikke passet på helsa slik han burde. Siden ikke familien hadde penger så ble begravelsessermonien holdt ute på lekeplassen her i slummen. Lovsangshjemmet gav litt støtte til begravelsen.  Lille O er tre år og har skiftet barnehage siden sist jeg skreiv om han (kanskje dere husker historien om familien som var husløse og som bodde på lekeplassen en periode). Han går nå i en annen barnehage i nabolaget, og skjønner ikke så mye av det som har skjedd enda. Moren har holdt han hjemme fra barnehagen siden faren døde. Hun sier de  andre barna holder seg unna han, fordi faren han hadde Aids. Jeg kjenner jeg blir trist når jeg hører det, at kunnskap om HIV/Aids ikke har kommet lenger.  Vi på Lovsangshjemmet fikk skjekket O da det var klart at faren og moren var syk, og vi fikk vite at O ikke var smittet.

Ellers så var det meste som før. Den første dagen jeg var der så gikk jeg som vanlig til Lovsangshjemmet, og jeg kjente på gleden over å komme fram til Lovsangshjemmet med alle sine farger, det smilende personalet og de fantastisk søte ungene.  Kontrasten fra veien som fører til Lovsangshjemmet er stor, den ligger under motorveien og er både mørk og trist.

 

Jeg hadde jo håpet at de var godt i gang med å bygge lekeplass og å lage nytt toalett oppe/nytt gulv på sovesalen,  men jeg fikk igjen bekreftet at i Thailand så tar ting tid.....ingenting var påbegynt.... Det var tydlig de trengte en litt misfornøyd misjonær som kom og klagde, for allerede dagen etter var de igang med å bygge....Så om noen måneder så har vi forhåpentligvis både nytt toalett oppe og nede, nytt gulv i sovesalen  og ikke minst fått en ny lekeplass til barna våre. Vi gleder oss!!!

Når det gjelder vår andre barnehage, Immanuel daghjem så er den populær som aldri før. Over 90 barn går der (nå er det fullt, egentlig overfullt). Lærerene har det veldig travelt, for i april måtte kirken si opp tre av de ansatte i barnehagen pga dårlig økonomi.  Men lærerene står på for å gi barna der et godt tilbud. Vi misjonærer hjelper til.  Tre av oss norske misjonærer kommer inn et par-tre timer i uken for å undervise i  data, engelsk og musikk.

Oppussing av Nådehjemmet

I tillegg til det vanlige arbeidet på Nådehjemmet i Bangkok, har deler av 2014 bestått av oppussing. Frivillige har gjort en kjempeinnsats.

Av:Anja Markkanen, finsk misjonær i FELM 29.07.2014

En volontørgruppe fra Australia hadde i utgangspunktet kun planlagt å male utsiden av Nådehjemmet, men da gruppen var ferdig var mye mer blitt gjort.

Maling og reparsjoner
Arbeidet startet med å beskjære trærne i hagen, samt å skrape gammel maling av veggene. Så ble gjerder rundt hagen og husveggene malt. Samtidig oppdaget noen av hagehusken var råtten, og den ble reparert og malt. En grill og en plenklipper fikk også nytt liv, og en ny sofa og postkasse ble innkjøpt.
Nye gardiner
Samtidig skjedde noe inne i huset. Noen damer oppdaget at soverommene ikke hadde gardiner, og de spurte om de kunne gjøre noe med det. Etter en handletur på IKEA, hørte man lyden av symaskiner og flotte gardiner ble resultatet.
Flott resultat
Arbeidsdagene ble lengre og lengre, men alle var motiverte og ingen klaget. Når vi nå ser oss rundt i Nådehjemmet ser vi at resultatet var verdt alle arbeidstimene.
 

Etter 12 år i slummen.....

Etter 12 år i slummen sier jeg nå for en stund farvel til Lovsangshjemmet, Immanuel daghjem, Immanuel kirke og alle de flotte menneskene jeg har møtt der nede, forteller misjonær Anne Storstein Haug. - Nye utfordringer venter.

Forandring fryder er det noe som heter. Og kanskje det stemmer.Uansett så tenker jeg at forandringer er sunt. Men vemodig er det jo. Og tankene mine går tilbake til begynnelsen, til da det hele begynte.

Fulgte kallet
Visjonen hadde jeg, ønsket om å hjelpe fattige barn var stor. Jeg opplevde jeg hadde et kall til å dra ut og jobbe blant fattige barn. Da jeg fikk jobben med å starte opp småbarnsbarnehage i slummen i Bangkok, følte jeg virkelig at jeg var på den vei jeg skulle.

Nesten ingen barn kom
Full av pågangsmot og med en fersk grunnskoleeksamen i thai møtte jeg opp på ny arbeidsplass, en arbeidsplass som jeg nå har hatt i mer enn 12 år. Etter noen måneder med forberedelser var vi i gang med ny barnehage for barn i alder 6 måneder - 3 år. Jeg husker godt den dagen vi åpnet; vi hadde ordnet og styrt, kjøpt inn på leker og materiell.  Lærere og hushjelp var klare, men så kom det nesten ingen barn.

Flere og flere kom
Det første året hadde vi på det meste fem barn. Målet jeg hadde om å "redde verden" føltes fjernt da. Men etterhvert som vi ble kjent i nabolaget, og de fant ut at vi verken "tvangskristnet" barna deres eller samarbeidet med politiet (som de var redde for),  begynte foreldrene å sende barna sine til oss. Flere og flere, etterhvert ble det fullt og vi fikk ventelister.

Opplæring
Mye av jobben min har bestått i å veilede lærerene, ingen av de hadde utdannelse og jeg måtte starte med å undervise i helt grunnleggende barneoppdragelse. De fleste lærerene var lærevillige og da vi etter noen år fikk Kruu Sao, en oppegående og lærevillig dame med gode lederegenskaper, fant vi ut at jeg kunne begynne å jobbe med andre ting i tilegg til Lovsangshjemmet.

Drøm i oppfyllelse
Lovsangshjemmet har vært en fantastisk arbeidsplass. Når man har en drøm om å jobbe med fattige barn, og så får en mulighet til å gjøre det, se en forandring, se at barna vokser til, tar seg en utdanning, klarer seg godt! Det er fantastisk. Møte de igjen og se og høre dem fortelle at på grunn av Lovsangshjemmet så går det bra. Ingenting er bedre.

Samme drøm
Det å få gi små barn et pusterom i en vanskelig hverdag er veldig godt, se gleden deres over å komme inn i et lyst og trivelig lokale, møte lærere som vil dem vel, som gir dem oppmerksomhet og kjærlighet,  få sunn mat, drikke og hvile. Det gjør godt både for barna og for oss som jobber blant dem. Nå gleder jeg meg over at min kollega, Margrethe Brandsæther, som jeg vet bærer på noen av de samme drømmene jeg hadde, skal få oppleve denne flotte plassen og få bidra der, slik at Lovsangshjemmet kan fortsette å utvikle seg på en god måte.

Rådgiver og leder
Jeg vil nå i halvannet år framover jobbe i diakoniavdelingen i kirken vår med et hovedfokus på å være rådgiver for lederen av avdelingen, samt undersøke og vurdere framtiden for de diakonale institusjonene i ELCT.  Jeg vil delta på gudstjenestene i Grace Lutherske kirke her i Bangkok.
Du kan gi en gave til arbeidet blant barn og unge i Bangkok

Hilsen Anne Storstein Haug

 

Dagsrytmen

Dagsrytmen i Lovsangshjemmets barnehage skal sørge for at dagen blir forutsigbar og trygg for barna, samtidig som den skal gi barna varierte og sunne aktiviteter. Nedenfor har jeg oversatt denne til norsk.

 

07.30- 08.45 Ta imot barna. Frilek.

08.45- 09.00 Se på film.

09.00- 09.10 Flaggheising.

09.10- 09.30 Fysisk aktivietet/dansing.

09.30-09.40 Melkestund.

09.40- 10.00 Samlingstund (nye tema hver uke).

10.00- 11.00 Formingsaktivitet, lek i grupper.

11.00- 11.30 Lunsj (barna får servert varm lunsj hver dag)11.30- 13.30 Hvilestund.

13.30- 14.00 Organiserte aktiviteter for de eldste (lek som stimulerer finmotorikk og konsentrasjon)

14.00- 14.15 Fruktstund.

14.15- 14.45 Alle barna dusjer og får på seg rene klær.

14.45- 15.30 Melkedrikking, lek ute, vente på at foreldre skal hente de.

   

 

 

 

 

 

Vi trenger flere støttespillere!

http://www.nms.no/barn-og-utdanning-thailand/category2388.html

Ved å følge linken over så finner du mer informasjon om arbeidet vårt, den forteller også om hvordan du på en lett måte kan støtte arbeidet vårt. Vi trenger flere støttespillere og håper at alle dere som leser denne bloggen støtter oss/vil støtte oss, og fortelle om oss til andre.
Ved å støtte prosjektet "Barn og utdanning" er du med å gi over 100 barn i Klong Toey området et barnehagetilbud. Mange av de kommer fra veldig vanskelige familieforhold og barnehagene i Lovsangshjemmet (6 måneder-3 år) og Immanuel daghjem (2.3-6 år) gir disse barna et kjærkomment avbrekk i hverdagen. I barnehagene møter de voksne som bryr seg, de får sunn og god mat, hvile og undervisning. Ved å støtte prosjektet så er du også med å støtte opphold på internatet og skolegang til 20 ungdommer som bor på Immanuelhjemmet i Phibun (Ubon). Prosjektet deler også ut stipend til ca 250 barn og ungdommer.

Nå er oppfordringene gitt!

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug