Nytt fra Nådehjemmet

 

Vår finske kolega Anja jobber på Nådehjemmet. Her kommer en hilsen fra henne, fritt oversatt av undertegnede.

Kjære venner

I år har det vært veldig varmt nå i varmetiden. Datamaskinene blir overopphetet og også menneskene. Vi har hatt god bruk for aircondition i denne perioden.

Det bodde mange jenter på Nådehjemmet over nyttår. For noen av mødrene har det ikke vært lett å finne gode løsninger for hva de skal gjøre etter at barnet er født, men tilslutt så fant vi en løsning for alle sammen. Vi følger fortsatt opp noen av de nye familiene og besøker de eller ringer de for å se om de har det bra.

En av disse jentene er Koi. Hun kom til Nådehjemmet helt i begynnelsen av graviditeten for det var vanskelig for henne å være hjemme i landsbyen der alle kjente henne. Hun er ung, bare 16 år og faren til barnet kunne vært hennes far og hadde allerede familie.

Koi sin første plan var å gi bort barnet til adopsjon. Men da hun såg andre barn ble født og hennes egen mage vokste, så var hun ikke så sikker lenger på det med adopsjon. Foreldrene hennes ønsket at hun skulle adoptere bort barnet. Da barnet ble født så ville Koi beholde barnet, men foreldrene hennes var ikke enig med henne. Det gikk flere uker og mange planer var i luften, men ingen var så veldig gode. Koi sin mamma kom på besøk, men såg ingen mulighet for Koi til å komme hjem igjen. Men en dag kom faren til Koi på besøk og han var nå klar til å forandre på planene. Moren nølte fortsatt, mens hennes far tok jenta si og hennes sønn med seg hjem til Nord-Thailand.

I mars så fikk vi som jobber på Nådehjemmet mulighet til å besøke Koi i landsbyen der hun bor. Etter å ha kjørt i flere hundre kilometer , og etter å ha spurt oss fram flere ganger så såg vi henne syklende på veien og fulgte med henne hjem til landsbyen i fjellet. Der traff vi sønnen og foreldrene hennes. Etter en liten stund så kom mange naboer innom også. Det var tydlig at Koi og sønnen var blitt akseptert i landsbyen.

Mens vi var i Nord Thailand så besøkte vi også en annen ung jente og hennes baby. De bor nå sammen med barnefaren, som har tatt ansvar og tar vare på familien sin. Moren så glad ut og barnet såg sunt og friskt ut. Barnefaren jobbet som lastebilsjåfør. Huset deres låg rett ved en rismark i et nydelig landskap.  

Vi besøkte også en mor som hadde gitt barnet sitt bort til adopsjon, det såg ut som hun hadde det bra hun også.

 Mange voluntører har hjelpt til på Nådehjemmet i løpet av året. Deres hjelp har vært veldig viktig for å kunne fylle inn alle skiftene;  dag, natt og helger, og de har hatt forskjellige aktiviteter sammen med mødrene.

Berit fra Norge kom i oktober og var hos oss fram til mars. Hun var til stor hjelp! Hun hadde en enorm energi og var ikke redd for å ta i et tak. Oddbjørg som også kommer fra Norge, og som har vært hos oss to ganger tidligere kom tilbake for å hjelpe oss i en måned. Vi feiret blant annet bursdagen hennes mens hun var her. Siden i fjor har Emily and An vært innom jevnlig og lært mødrene nye ferdigheter. IB studenter fra en internasjonal skole har undervist i engelsk og en student fra LST (bibel- og presteskolen til ELCT) hadde diakonipraksis og jobbet hos oss i helgene. Det vil komme en ny student fra LST nå i juni.

 I februar deltok de ansatte på Nådehjemmet på et seminar om barns rettigheter. Det var veldig nyttig for våre ansatte da mange av våre mødre er veldig unge, 13-16 år. Ungdomsgravidet blir stadig mer vanlig i Thailand. Unge jenter er svært sårbare og er lette mål for media og "venner" som de blir kjent med på nettet. Foreldre vet ikke hvordan de skal beskytte barna,  eller de har ikke tid til dem.

Tradisjonelt for spesielt jentene så er de lært opp til å glede andre. Det er kan være vanskelig for de å stå opp for sine rettigheter eller realisere de. Ofte så gir voksne barna skylda når det skjer noe, som feks at en blir gravid, og klarer ikke å se hvilke ansvar de har selv. Dette seminaret ble en øyenåpner for mange.

På Nådehjemmet så forteller vi mødrene at de er verdifulle og dyrebare for Gud. De har rett til å si "NEI" og de kan påvirke sin egen og sitt barns famtid.

 

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug