Noen tanker fra en senior voluntør

Høsten 2013 fikk jeg anledning til å være voluntør i 3 uker ved Immanuelhjemmet som er et elevinternat i Phibun. Phibun er en by i Isanprovinsen i Nordøst-Thailand, nær Mekong River, grenseelva mellom Thailand og Laos. Sammen med meg var Terje Garvik som var her for tredje gang som voluntør. Fattige familier på landsbygda i Thailand har sjelden råd til å gi barna utdanning utover grunnskole. Immanuelhjemmet tilbyr fullt internatopphold for ca. 45 ungdommer fra 7.klasse og til de har fullført videregående skole i attenårsalderen. For å få støtte må en være skoleflink i grunnskolen, komme fra en fattig familie og bo langt fra den nærmeste videregående skole. To tredjedeler av internatbeboerne er jenter, dette for å balansere litt landets tradisjonelle favorisering av gutter til videregående utdanning. Kort tid før vi ankom Thailand hadde myndighetene lagt om ferietidene for landets skoler, slik at vi kom til et internat der bare de ansatte var til stede. Dette var jo litt spesielt, men ga oss anledning til alternative aktiviteter. Vi deltok i praktiske vedlikeholdsoppgaver og vi underviste de ansatte i engelsk. Dette er viktig, for slik kan de igjen være i stand til å hjelpe elevene med engelsk. Kommunikasjon med frivillige og besøkende   er selvsagt også viktig. Engelskkunnskaper er  viktig for Thailands næringsutvikling, som turist- og industrinasjon.
Vi fikk også være med på noen turer sammen med de ansatte. En dag besøkte vi hjemmene ute på landsbygda til en del av de nye elevene. En annen dag var vi med på besøk til et nytt “kuprosjekt” som internatet hadde tatt initiativet til. En tredje dag var vi med på båttur på Mekongelven. Alt veldig interessant og ga oss et unikt innblikk i det vanlige landsbylivet, langt fra de store byene eller turiststedene. Her fantes ikke turisme, samtidig som det moderne samfunnet banket på i form av mobiltelefoner, scootere, gamle traktorer og TV-er. Vi så ikke folk som sultet, men der var mye fattigdom. Hovedveiene/riksveiene var fine, men lokalveiene elendige.
Bylivet i Phibun var facinerende for en nordmann. Gatelivet, og særlig markedene, var preget av intenst liv, salg, bråk og trafikk. Men ingen pågående selgere. Vi hverken opplevde eller så noe farlig, med ett unntak: Trafikken! Her var det bare å passe på seg sjøl, det dukket plutselig opp scootere og motorsykler og biler fra alle kanter hele tiden. En skal nok være en stund i Thailand for å bli “insider” i gatetrafikkbildet.
Den thailandske maten er god, det fikk vi erfare både på internatet, på hjemmebesøk hos en av de ansatte og på restauranter. Til daglig stelte vi oss sjøl med mat, havregryn og knekkebrød og suppeposer hjemmefra, og litt godsaker kjøpt på markedet. Vi var jo spent på hva magen ville tåle av fremmede bakterier, men til og med lokalmat servert av fattige ute i bushen gikk greit, uten etterfølgende mageproblemer.
Thailand er et buddhistisk land, ca. 95% er buddhister. Gjennom oppholdet på Immanuelhjemmet får begava, men fattige ungdommer utdanning og gode oppvekstvilkår. De får også møte kristen forkynnelse gjennom de thailandske ansatte, som alle er kristne. Det er samlingsstunder med andakt hver kveld, og søndagen tilbys kirkegang. Ellers har de kulturkvelder og kosekvelder, og det er klart at dette arbeidet betyr mye for de ungdommene som er så heldige å få bo der under utdanningen. Å være voluntør opplevdes for meg både meningsfullt og spennende. Det belaster det ikke misjonsbudsjettet, fordi en dekker sine utgifter sjøl. Vi er svært mange pensjonister som både har god helse og råd til det. Bare se på norske pensjonisters reisefrekvens rundt om i verden.

Dessuten kommer en som voluntør bak turistfasaden i landet. En får oppleve hvordan land og folk virkelig er, ikke bare turistsidens avslappende luksus og servicetilværelse. Dette siste prøvde vi også, 4. uka i Thailand var vi på turisthotell på øya Koh Samui. Det var jo herlig å ligge på Lamaistranda, men altså, det var en helt annen verden.
Vi pensjonister er ute av arbeidslivet. Kanskje vi som seniorvoluntører ennå kan gjøre nytte for oss, til glede og gagn for andre.

Jostein Espeset