For at dere skal bli litt mer kjent med noen av de som får støtte gjennom ”Stipend for fattige barn” så sendte jeg ut ungdomsarbeideren på Lovsangshjemmet for å intervjue en av jentene våre. Hun har fått støtte til skolegang siden hun begynte på ungdomskolen.
N er 18 år og begynte på siste året på vidergående skole nå i mai. Hun går på en stor skole med tilsammen 1500 elever. Det er 28 elever i klassen hennes. Vi spurte hvilke fag hun likte best og det var engelsk, fransk, matte og fysikk. N bor sammen med foreldrene og tre yngre søsken, to søstre på 12 og 9 år og en bror på 5 år, sistnevnte går i Immanuel daghjem
Far til N kommer egentlig fra Nord-Øst Thailand, men har bodd hele sitt voksne liv i Klong Toey slummen. Han jobber selvstendig, han har en vogn som han går rundt med, fra den så selger han fruktdrikker. Han jobber vanligvis fra klokka 9.00 – 19.00 og tjener ca 500 bath dagen (litt under 100 kroner). Moren er også fra landsbyen (Ayuttaya), men har som faren bodd hele sitt voksne liv i slummen. Hun jobber som vakt på det lokale kjøpesenteret, jobber seks dager i uken fra 09.00- 22.00 og har en månedsinntekt på 6500 bath (litt over 1000 kroner).
N bor sammen med familien på to små rom, men hun sier at de har det godt sammen og at de er glad i hverandre. Når N har fri fra skole og ekstrajobb så gjør hun husarbeid og ser på tv.
De har et godt forhold til naboene og de hjelper hverandre når det trengs.
N ønsker å ta seg høyere utdannelse slik at hun kan få seg en god jobb og gjøre en god innsats for samfunnet. Dersom familien får mulighet så ønsker de å flytte ut av slummen.
Hver ettermiddag etter skolen og på lørdager jobber N på en Seveneleven butikk. For den jobben får hun 30 timen (ca 6 kroner). Disse pengene gjør at hun får litt ekstra lommepenger og får mulighet til å kjøpe ting hun ellers bare kunne drømme om. Nå sparer hun til bærbar datamaskin og da vi spurte henne når hun hadde penger nok til å kjøpe den så sa hun om et par måneder (en bærbar datamaskin koster ca 4000 kroner så hun har måttet jobbe ganske så lenge for å få den).
N, søstrene og moren er kristne. Det å bli kristen forandret livet til N. Hun fikk et håp og en ny glede i livet.
Hun avslutter samtalen med å takke alle som støtter prosjektet, som er med å støtte hennes skolegang og som viser henne kjærlighet på den måten.
(N er ikke hennes riktige navn)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar