Opplæring og kompetanseheving

Et mål vi har satt oss i Diakoniavdelingen her i kirken vår er å heve kompetansen til de som jobber i de ulike prosjektene. I barnehagene er vi nå kommet godt i gang med dette, mye pga en engasjert lærer fra Patana internasjonale skole, skolen som veldig mange misjonærbarn har gått på, helt siden 1970 tallet.

Patana har over 2000 elever og driver med mye sosialt arbeid (charity). Første trinn (tilsammen 8 klasser) har valgt ut Lovsangshjemmet som et av sine sosiale prosjekt, dette har  de gjort siden sønnen min Chalom gikk i 1. klasse (han går nå i 5. klasse). De har bidratt med mye penger disse årene, blant annet til oppussing av Lovsangshjemmet. I år hadde vi fått en ny kontaktperson i 1. trinnet; Miss Robine. Hun lurte på om det var noe mer vi trengte enn bare penger, og det gjorde vi jo!!! I barnehagene våre har vi mange gode medarbeidere, men nesten ingen er utdannet for å jobbe med barn, derfor trenger vi veldig noen som kan lære oss noe om det å jobbe med og blant barn og som kan vise oss gode pedagogiske aktiviteter.

Det første vi gjorde var å spørre de ansatte i barnehagene våre hva de ønsket å lære mer om. Deretter så satt vi ledere/veiledere sammen og laget en liste over hva vi mente de ansatte trengte opplæring i- tilsammen ble dette en veldig lang liste som ble sendt over til Miss Robine.

Vi ble så invitert på besøk til Patana for å lære mer om hvordan de jobbet der. Alle kom tilbake veldig inspirerte, og såg at det var masse av det de gjorde, vi også kunne gjøre. Vi satt så sammen og såg igjennom alle bildene vi hadde tatt da vi var på besøk, og alle fikk i oppgave å forberede og gjennomføre en oppgave hver som  de skulle gjennomføre i barnehagene våre.

Det neste var at 6 lærere fra Patana sammen med noen barn, kom til Lovsangshjemmet og hadde praktisk undervisning i hvordan vi kunne bedre relasjon mellom barn og voksne, og hvordan vi kunne jobbe med finmotoriske aktiviteter på en gøy måte (de hadde også med masse utstyr til å gjennomføre aktivitetene som barnehagene fikk beholde etterpå). Vi hadde også invitert noen av barna fra barnehagene våre med på dette, for at læringen skulle bli så praktisk som mulig og lett å forstå. (Dette året jobber vi spesielt med finmotorikk og grovmotorikk i barnehagene våre).

Lærerene våre og deres lærere hadde også god tid til å snakke sammen etterpå.

Tilbakemeldingen fra seminaret/læringen var veldig god og vi håper dette er starten på et videre samarbeid mellom Patana og Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem også når det gjelder opplæring/undervisning.

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

NMS misjonær og diakoniarbeider 

Drømmer som ble oppfylt

Drømmer kan være så mye forskjellig.  Her i Thailand drømmer vi også, barna i slummen drømmer, fattige ungdommer på Immanuelhjemmet drømmer, unge mødre på Nådehjemmet drømmer også. Vi i NMS ønsker å være med å fylle opp noen av disse drømmene. Derfor kaller vi også prosjektene vi er med å støtter "Drømmen om en fremtid".

            

På  lørdag var jeg på konsert. Jeg hadde invitert G, min første engelskelev på Lovsangshjemmet med meg på konserten. Hun kom feiende flott inn i konsertlokalet, kommuniserte med meg på flytende engelsk, hun forteller om jobben sin i det internasjonale firmaet hun jobber i og forteller den gode nyheten om at hun er innvilget et års visum til Australia. G bor under motorveien, hun er nærmeste nabo til Lovsangshjemmet, moren selger te i nabolaget og faren er vaktmester. G fikk pga Lovsangshjemmet, sin egen sterke vilje og ønske om utdannelse og foreldre som støttet henne oppfylt drømmen.

Konserten vi var på var i et flott konsertlokale. Musikerene var fra slummen, de er medlem av Immanuel Musikkskole. Fem musikere fra Kristiansand symfoniorkester var med på konserten, i forkant hadde de hatt "workshops" sammen med musikkskolen. 

Ton- en tidligere elev, nå fulltidsarbeider i musikkskolen var den store stjerna. Det var veldig rørende å se filmen de viste, der han tar oss med under motorveien, hjem til der han bor og bort til Lovsangshjemmet, der de hele startet for mange år siden- der var han aktiv på fritidsklubben, etterhvert så var det fiolinundervisningen som opptok mesteparten av tiden. Han fortalte også om muligheten han fikk til å studere på et annerkjent musikkuniversitet i byen. Etter filmen var vist så kom han gående inn i konsertsalen, tar opp dirigentstaven og dirigerer orkesteret. En sterk opplevelse for alle, og kanskje spesielt for oss som har fulgt han i alle år.

            Dette er dere med på og vi vil at dere skal glede dere sammen med oss.

Gjennom det vi gjør ønsker vi å være med å oppfylle drømmer, være med å bidra til at barna får en bedre hverdag og en god fremtid. Vi ønsker at barna i slummen skal oppleve Guds kjærlighet.

Vennlig hilsen

Anne Storstein Haug

Diakoniarbeider i Bangkok