onsdag 22. august 2012

Intervju med Namphung (Hald student)

Namphung fra Lovsangshjemmet er nå tilbake i Thailand etter et år i Norge som student på Hald internasjonale senter. Før hun reiste så var hun aller mest spent på om hun ville få venner i Norge eller om hun ville gå mye alene. Så det var et av de første spørsmålene jeg spurte Namphung da jeg traff henne var ”fikk du venner????” og svaret var som forventet ”ja, mange”. Den første uken på Hald var det bare de utenlandske elevene som var på senteret, alle var nye og søkte sammen og Namphung fikk venner fra hele verden. Noen av de beste vennene  hun fikk er fra Kamerun, Bolivia, Serbia, Laos og Norge.
Året på Hald var veldig kjekt, det å få venner fra hele verden, det å oppleve forskjellene, men likevel oppleve at en er i familie- at alle er Gud barn var stort. Vi var en gjeng som hadde mange forskjellige gaver og som sammen ble sterke og fikk utrettet mye forteller hun. 
 Tema som menneskerettigheter, global oppvarming, utviklingsstudier og bibelstudier var noen av fagene Namphung likte best. Og hun la merke til forskjell i undervisingen mellom Thailand og Norge.  I Thailand var hun vant med å sitte å høre en lærer forelese uten mulighet til å komme med synspunkter etc. På Hald var det god tid til å diskutere i grupper, diskutere ulike syn etc.  Dette likte Namphung veldig godt da hun synest det er kjekt å snakke og det var interessant å høre andres synspunkt.
Kulturene våre er veldig forskjellige og jeg spurte henne om det var noen ting som kom som et skjokk for henne i møte med den norske kulturen. ”All klemmingen”,  det var vanskelig i begynnelsen med all denne klemmingen, alle ville klemme henne. Hun var usikker på om guttene ville klemme fordi de ville  være kjærester eller var det bare en venneklem... mange spørsmål, men etterhvert så forstod hun kulturen og synest det å møte noen med en klem var fint.
Namphung hadde sin praksis i Imi kirken i Stavanger, der hun blant annet hjalp til i en barnehage, i søndagskolen og en bibelskole. Stavanger var en fin by, men en av favorittplassene var Røvær, en liten øy utenfor Haugesund (dette varmet mitt hjerte siden min mor er fra Røvær og det er vår ferieøy). På Røvær besøkte hun Gunn Mikkelsen som har vært voluntør på Lovsangshjemmet.  Øya hvor det bor ca 100 mennesker var som en eneste stor familie der alle hjalp hverandre forteller hun. Her fikk hun være med på 


fisketur, fange krabber etc. Det var Anne Gunneroed som tok henne med til Rover. Anne har vert baade Hald student og ettaaring paa Lovsangshjemmet.
Skjærgårdsgospel med venner fra Hald var også et høydepunkt og for første gang så sov hun i telt. En ny og spennende opplevelse.
Jeg spurte henne hva hun likte med Norge og hun sier Hald, fjeller, hav, venner...rettferdighet. I Norge var ingen opptatt av at jeg var fra slummen. Det betydde ingenting sa hun. Du kunne ikke se hvem som var fattig eller rik, husene til de med penger og de uten penger lignet på hverandre.  Det er likestilling i Norge og folk er ærlige, noe jeg synest var veldig bra, sier hun.
Nordmenn er kjekke og beskjedne og de er veldig flinke i engelsk. Jeg måtte jo spørre om hva hun synest om norske gutter...og jada hun synest de var veldig handsome (kjekke) og modne for alderen, men kjærest det ville hun ikke ha, for hun skulle jo tilbake til Thailand og studere.

Det ble veldig mye matlaging for Namphung mens hun var i Norge, men hun spiste likevel mye norsk mat. Fisk, poteter og saus var favoritten.
Overgangen til Thailand har ikke bare vært lett. De sosiale forskjellene ble veldig synlige. Urettferdigheten blir tydelig. Etter et år i internasjonalt miljø så var det rart å bare snakke thai igjen, bare være sammen med andre thaier.  
Hun er nå i gang med to måneders praksis i Immanuel kirke og Lovsangshjemmets barnehage. Etter det så håper hun å begynne på studier i November. Hun drømmer om å bli flyvertinne.  Hun vil bruke sin fritid til å hjelpe pastoren i Immanuel kirke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar