En hilsen fra Hald jentene på Immanuelhjemmet

Dette året har jeg og min teammate, Ingvild, valgt å ta et år utenom det vanlige på Hald Internasjonale Senter. Gjennom skolen ble vi volontører på Immanuelhjemmet i Phibun Mangdahan, hvor vi nå har vært i 4 måneder. Immanuel har blitt et hjem for oss og de 44 jentene og guttene som bor her. Hverdagen på Immanuel starter så tidlig som 06.00 hver eneste morgen. Til og med i helgene. Noen rimelig trøtte elever har da ansvar for å forberede frokosten som serveres klokka 07.00. Mens elevene drar på skolen, har jeg og Ingvild tid til å utføre litt praktiske oppgaver som klesvask og oppgaveskriving. Skal innrømme at det ofte blir en lett blund før vi starter dagen på ny.Onsdager underviser vi engelsk på en lokal skole. Vi underviser også engelsk for elevene på Immanuel. Siden Immanuelhjemmet har et spekter av ungdommer fra 12 til 18 år, har vi valgt å dele undervisningen inn i to puljer. 1-3. klasse på torsdager, og 4-6. klasse på lørdager. Det er utrolig morsomt å se hvor gruppeorientert Thailand egentlig er. Vi hadde en oppgave hvor elevene skulle sette navn på flest ulike kroppsdeler innen 5 minutter. Elevene flokket seg da sammen for å, i fellesskap, ramse opp de ulike kroppsdelene de husket fra tidligere i undervisningen. Jeg og Ingvild utfordrer elevene (svært ofte ufrivillig) til å uttrykke seg på engelsk i stedet for det kompliserte thaispråket, noe som kommer til nytte i undervisningen.

Hver kveld er det samlinger hvor vi synger lovsang og får høre vitnesbyrd fra elevene på Immanuel. Sant skal sies at vi ikke alltid forstår så altfor mye av det som blir sagt eller sunget, men bare det å sitte i sirkelen sammen med dem og lovsynge sammen har gitt oss mange flotte minner.Det er svært stor interesse for dans og musikk blant elevene. De fleste jentene på Immanuel er svært begavet i å utføre den tradisjonelle thaidansen. Ingvild og jeg har prøvd oss på denne flotte dansen, men det er vanskeligere enn det ser ut som! Guttene (og noen jenter) bruker ofte tiden mellom middag, klokka 17.00, og leksetiden, klokka 19.00, på musikkrommet. Både trommene, bassgitaren og den akustiske gitaren høres ofte gjennom hele det treetasjers bygget.

Rundt juletid inviterte en av elevene oss med hjem til julefest. Det tok ca 45 minutter på dels humpete vei i prestens bil før vi ankom huset. Guttene fra Immanuel stilte opp som band, og jentene sang lovsang for full hals. Det var pyntet med plastikkjuletre og muntre julelys. Det var vintertid (rundt samme temperatur ved norsk sommer) så mange endte opp rundt bålet hvor vi grillet klissete ris. Sammen med alle elevene fra Immanuel fikk vi oppleve tradisjonell dans, gaveutlodning og en gjestfrihet som treffer hjertet.

Vårt første møte med Immanuelhjemmet var en varm klem fra bestyreres datter. Denne varme følelsen har stukket seg ut over hele oppholdet her. Det faktum at vi snart skal reise herfra er en trist oppdagelse. Hver og en av disse elevene og ansatte har bidratt til at Immanuel ikke bare har blitt et hus, men et hjem. Vi vil bare takke for at vi har fått lov til å oppleve denne kjærligheten, og håper at dette skal fortsette å bli et hjem for mange mange fler.

Hilsen Marit og Ingvild, studenter ved Hald internasjonale senter

Stipend for fattige barn- Nong Ø

Her kommer en liten historie om en av jentene som får støtte gjennom prosjektet ”Stipend for fattige barn”. Jenta som heter Ø
bor i Klong Toey slummen i Bangkok. Ø sine foreldre døde da hun var baby og hun har siden da bodd hos bestemoren. Det er Solveig Johannessen som har skrevet historien. Solveig Johannessen driver en musikkskole i slummen med over 70 medlemmer. Dere kan lese mer om arbeidet hennes på bloggen www.solveigjohannessen.blogspot.com

Nong Ø

Det begynner å bli en stund siden 2010 nå, men det er et arrangement som jeg hadde så lyst å fortelle om som jeg ikke har gjort ennå, nemlig den store julefeiringen i Immanuelkirken 26. desember. Alle så fram til denne dagen med spenning og glede, men kanskje spesielt de tre på bildet under. Ø har spilt fiolin hos meg i fire år, helt siden hun gikk i Immanuel daghjem. Hun var kanskje ikke den jeg hadde forventet ville fortsette med fiolinspillingen etter at hun sluttet i barnehagen, men allerede på avslutningsdagen kom bestemoren (som er forsørgeren hennes) bort til meg og meldte henne på. Det er ikke så ofte jeg møter foresatte som virkelig vil at barna deres skal lære å spille fiolin, men det hadde denne bestemoren tydelig bestemt seg for. Ø har siden da også kommet på søndagskolen i kirken jevnlig. Bestemoren hennes kom også innom kirken sånn innimellom de første årene. Det siste året har hun vært dagmamma for lille Imm, prestens sønn, og fått anledning til å høre og lære mer om kristendommen. Og en dag bestemte de seg for, både bestemor, en tante og Ø at de ville bli døpt, og dette skjedde altså på menighetens julefeiring.

'Bildet nederst: Vi hadde øvd inn så mye julestoff som jeg følte vi ikke fikk framført skikkelig, så derfor bestemte jeg meg for å arrangere en julekonsert. Ø står framme i midten med rød kjole, og hun ble faktisk lagt merke til for sitt flotte spill og fine innlevelse i musikken av noen av tilhørerne som fikk med seg denne begivenheten.