N- en stipendelev

N er en tenåringsjente som bor i nabolaget til Lovsangshjemmet. Hun har gått på fritidsklubben vår i mange år nå. I alle år har hun måtte passet på småsøskenene sine så de har også vært med på senteret. Først de to tvillingbrødrene og etterhvert lillesøsteren. Alle vi som jobber på fritidsklubben er blitt veldig glad i N og søskenene. De er veldig søte og kontaktsøkende. Da de var mindre så elsket de å komme å sitte på et fang. Der kunne de sitte å kose veldig lenge. De første årene så var søskenflokken alltid skitne når de kom til oss, og de luktet vondt. Av og til hadde de blåmerker, noen merker større enn andre. Hver gang vi spurte hva som hadde skjedd så var svaret at faren eller bestefaren hadde slått de. Far til N går mye arbeidsledig og han bruker narkotika. Moren samler søppel, jeg møter henne ofte på vei til jobb, der hun går langs med jernbanelinja og samler søppel, eller hun leter i søppeldunkene. Hun smiler og hilser så fint hver gang vi treffes. Da tvillingene ikke startet på skolen det året de skulle så begynte vi på Lovsangshjemmet for alvor å reagere, for vi vil jo at alle barna i området vårt skal gå på skolen. Presten vår Ant, tok kontakt med familien og spurte de om hvorfor guttene ikke hadde begynt på skolen. Han fikk til svar at de ikke kunne gå på skole fordi moren ikke hadde identifikasjonspapirene sine i orden og at familien ikke hadde penger til å få orden på de. De hadde heller ikke penger til å sende guttene på skolen. Lovsangshjemmet med Ant i spissen hjalp moren med å få papirene sine i orden og guttene fikk støtte til skolegang gjennom Lovsangshjemmet. Tvillingene begynte på skolen året etter og går nå i tredje klasse. N har nettop begynt på ungdomskolen, hun har i flere år mottat støtte til skolegang gjennom”Stipend for fattige barn”. Minstejenta som også mottar støtte fra Lovsangshjemmet er begynt i andre klasse. Alle liker seg godt på skolen og klarer seg godt der. Det er så flott å se de der de går avsted til skolen i rene og fine skoleuniformer. Presten og ungdomsarbeideren går jevnlig på hjemmebesøk til skuret der de bor for å snakke med foreldrene, veilede de og være tilstede for familien. Foreldrene sliter fortsatt, men barna klarer seg godt. Det er også lenge siden noen av barna i søskenflokken luktet vondt eller har kommet med blåmerker på senteret.

På fritidsklubben liker N aller best å male. Et bilde som hun har malt og som henger på Lovsangshjemmet viser et bilde av et hjem; et fint hjem med sofa, tv og en god seng å sove i. Det gjenspeiler nok en av hennes drømmer- et godt og fint hjem. Ved å støtte prosjektet ”Barn og utdanning i Thailand” så er dere være med å virkeliggjøre hennes og andre fattige barn i Thailand sine drømmer.

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug