Tilbake til slummen etter fem uker i Norge....det er kontrastfylt det! Det første som møter meg er at lærerene forteller at lille O (O er ikke gutten på bildet) har mistet faren sin. Han døde av Aids. Faren har vært syk lenge. Til tross for sykdommen så har han ikke klart å slutte med narkotika, og heller ikke passet på helsa slik han burde. Siden ikke familien hadde penger så ble begravelsessermonien holdt ute på lekeplassen her i slummen. Lovsangshjemmet gav litt støtte til begravelsen.  Lille O er tre år og har skiftet barnehage siden sist jeg skreiv om han (kanskje dere husker historien om familien som var husløse og som bodde på lekeplassen en periode). Han går nå i en annen barnehage i nabolaget, og skjønner ikke så mye av det som har skjedd enda. Moren har holdt han hjemme fra barnehagen siden faren døde. Hun sier de  andre barna holder seg unna han, fordi faren han hadde Aids. Jeg kjenner jeg blir trist når jeg hører det, at kunnskap om HIV/Aids ikke har kommet lenger.  Vi på Lovsangshjemmet fikk skjekket O da det var klart at faren og moren var syk, og vi fikk vite at O ikke var smittet.

Ellers så var det meste som før. Den første dagen jeg var der så gikk jeg som vanlig til Lovsangshjemmet, og jeg kjente på gleden over å komme fram til Lovsangshjemmet med alle sine farger, det smilende personalet og de fantastisk søte ungene.  Kontrasten fra veien som fører til Lovsangshjemmet er stor, den ligger under motorveien og er både mørk og trist.

 

Jeg hadde jo håpet at de var godt i gang med å bygge lekeplass og å lage nytt toalett oppe/nytt gulv på sovesalen,  men jeg fikk igjen bekreftet at i Thailand så tar ting tid.....ingenting var påbegynt.... Det var tydlig de trengte en litt misfornøyd misjonær som kom og klagde, for allerede dagen etter var de igang med å bygge....Så om noen måneder så har vi forhåpentligvis både nytt toalett oppe og nede, nytt gulv i sovesalen  og ikke minst fått en ny lekeplass til barna våre. Vi gleder oss!!!

Når det gjelder vår andre barnehage, Immanuel daghjem så er den populær som aldri før. Over 90 barn går der (nå er det fullt, egentlig overfullt). Lærerene har det veldig travelt, for i april måtte kirken si opp tre av de ansatte i barnehagen pga dårlig økonomi.  Men lærerene står på for å gi barna der et godt tilbud. Vi misjonærer hjelper til.  Tre av oss norske misjonærer kommer inn et par-tre timer i uken for å undervise i  data, engelsk og musikk.